Nynorsk

Begge

Bokmål

 

Nynorskordboka

OppslagsordOrdbokartikkel
bruke v1
I dette vinduet skal du finne tabell v1 for oppslagsordet bruke
, v2
I dette vinduet skal du finne tabell v2 for oppslagsordet bruke
, v3
I dette vinduet skal du finne tabell v3 for oppslagsordet bruke
(l.ty. bruken)
1 ha gagn av (til eit visst føremål); nytte (II)
bruke både hamar og sagbruke både hamar og sag / bruke beina, føtenebruke beina, føtene / bruke kjeft skjelle og smellebruke kjeft skjelle og smelle / bruke maktbruke makt / bruke målet rope (høgt)bruke målet rope (høgt)
: bruke både hamar og sagbruke både hamar og sag / bruke beina, føtenebruke beina, føtene / bruke kjeft skjelle og smellebruke kjeft skjelle og smelle / bruke maktbruke makt / bruke målet rope (høgt)bruke målet rope (høgt)
// bere på seg
bruke slipsbruke slips / bruke tida, vitetbruke tida, vitet
: bruke slipsbruke slips / bruke tida, vitetbruke tida, vitet
// bere på seg
bruke slipsbruke slips / bruke tida, vitetbruke tida, vitet
: bruke slipsbruke slips / bruke tida, vitetbruke tida, vitet
// refleksivt:
la seg bruke la seg utnyttela seg bruke la seg utnytte
: la seg bruke la seg utnyttela seg bruke la seg utnytte
// refleksivt:
la seg bruke la seg utnyttela seg bruke la seg utnytte
: la seg bruke la seg utnyttela seg bruke la seg utnytte
// i perfektum partisipp:
brukte bilar, kledebrukte bilar, klede / bruke frå seg nytte (noko) til ein er ferdig med detbruke frå seg nytte (noko) til ein er ferdig med det
: brukte bilar, kledebrukte bilar, klede / bruke frå seg nytte (noko) til ein er ferdig med detbruke frå seg nytte (noko) til ein er ferdig med det
// i perfektum partisipp:
brukte bilar, kledebrukte bilar, klede / bruke frå seg nytte (noko) til ein er ferdig med detbruke frå seg nytte (noko) til ein er ferdig med det
: brukte bilar, kledebrukte bilar, klede / bruke frå seg nytte (noko) til ein er ferdig med detbruke frå seg nytte (noko) til ein er ferdig med det
//
bruke seg nøyte seg; òg: skjelle og smelle nøyte seg; òg: skjelle og smelle
bruke seg nøyte seg; òg: skjelle og smelle nøyte seg; òg: skjelle og smelle
1 ha gagn av (til eit visst føremål); nytte (II)
bruke både hamar og sagbruke både hamar og sag / bruke beina, føtenebruke beina, føtene / bruke kjeft skjelle og smellebruke kjeft skjelle og smelle / bruke maktbruke makt / bruke målet rope (høgt)bruke målet rope (høgt)
: bruke både hamar og sagbruke både hamar og sag / bruke beina, føtenebruke beina, føtene / bruke kjeft skjelle og smellebruke kjeft skjelle og smelle / bruke maktbruke makt / bruke målet rope (høgt)bruke målet rope (høgt)
// bere på seg
bruke slipsbruke slips / bruke tida, vitetbruke tida, vitet
: bruke slipsbruke slips / bruke tida, vitetbruke tida, vitet
// bere på seg
bruke slipsbruke slips / bruke tida, vitetbruke tida, vitet
: bruke slipsbruke slips / bruke tida, vitetbruke tida, vitet
// refleksivt:
la seg bruke la seg utnyttela seg bruke la seg utnytte
: la seg bruke la seg utnyttela seg bruke la seg utnytte
// refleksivt:
la seg bruke la seg utnyttela seg bruke la seg utnytte
: la seg bruke la seg utnyttela seg bruke la seg utnytte
// i perfektum partisipp:
brukte bilar, kledebrukte bilar, klede / bruke frå seg nytte (noko) til ein er ferdig med detbruke frå seg nytte (noko) til ein er ferdig med det
: brukte bilar, kledebrukte bilar, klede / bruke frå seg nytte (noko) til ein er ferdig med detbruke frå seg nytte (noko) til ein er ferdig med det
// i perfektum partisipp:
brukte bilar, kledebrukte bilar, klede / bruke frå seg nytte (noko) til ein er ferdig med detbruke frå seg nytte (noko) til ein er ferdig med det
: brukte bilar, kledebrukte bilar, klede / bruke frå seg nytte (noko) til ein er ferdig med detbruke frå seg nytte (noko) til ein er ferdig med det
//
bruke seg nøyte seg; òg: skjelle og smelle nøyte seg; òg: skjelle og smelle
bruke seg nøyte seg; òg: skjelle og smelle nøyte seg; òg: skjelle og smelle
2 forbruke, fortære
bruke mykje papirbruke mykje papir
: bruke mykje papirbruke mykje papir
2 forbruke, fortære
bruke mykje papirbruke mykje papir
: bruke mykje papirbruke mykje papir
3 ha for vane, pla
bruke å sjå innom til kvarandrebruke å sjå innom til kvarandre
: bruke å sjå innom til kvarandrebruke å sjå innom til kvarandre
3 ha for vane, pla
bruke å sjå innom til kvarandrebruke å sjå innom til kvarandre
: bruke å sjå innom til kvarandrebruke å sjå innom til kvarandre
4 ha til leveveg; drive (III), dyrke (II)
bruke fleire gardarbruke fleire gardar / bruke jorda, sjøenbruke jorda, sjøen / bruke i tre årbruke i tre år
: bruke fleire gardarbruke fleire gardar / bruke jorda, sjøenbruke jorda, sjøen / bruke i tre årbruke i tre år
4 ha til leveveg; drive (III), dyrke (II)
bruke fleire gardarbruke fleire gardar / bruke jorda, sjøenbruke jorda, sjøen / bruke i tre årbruke i tre år
: bruke fleire gardarbruke fleire gardar / bruke jorda, sjøenbruke jorda, sjøen / bruke i tre årbruke i tre år
1 ha gagn av (til eit visst føremål); nytte (II)
bruke både hamar og sagbruke både hamar og sag / bruke beina, føtenebruke beina, føtene / bruke kjeft skjelle og smellebruke kjeft skjelle og smelle / bruke maktbruke makt / bruke målet rope (høgt)bruke målet rope (høgt)
: bruke både hamar og sagbruke både hamar og sag / bruke beina, føtenebruke beina, føtene / bruke kjeft skjelle og smellebruke kjeft skjelle og smelle / bruke maktbruke makt / bruke målet rope (høgt)bruke målet rope (høgt)
// bere på seg
bruke slipsbruke slips / bruke tida, vitetbruke tida, vitet
: bruke slipsbruke slips / bruke tida, vitetbruke tida, vitet
// bere på seg
bruke slipsbruke slips / bruke tida, vitetbruke tida, vitet
: bruke slipsbruke slips / bruke tida, vitetbruke tida, vitet
// refleksivt:
la seg bruke la seg utnyttela seg bruke la seg utnytte
: la seg bruke la seg utnyttela seg bruke la seg utnytte
// refleksivt:
la seg bruke la seg utnyttela seg bruke la seg utnytte
: la seg bruke la seg utnyttela seg bruke la seg utnytte
// i perfektum partisipp:
brukte bilar, kledebrukte bilar, klede / bruke frå seg nytte (noko) til ein er ferdig med detbruke frå seg nytte (noko) til ein er ferdig med det
: brukte bilar, kledebrukte bilar, klede / bruke frå seg nytte (noko) til ein er ferdig med detbruke frå seg nytte (noko) til ein er ferdig med det
// i perfektum partisipp:
brukte bilar, kledebrukte bilar, klede / bruke frå seg nytte (noko) til ein er ferdig med detbruke frå seg nytte (noko) til ein er ferdig med det
: brukte bilar, kledebrukte bilar, klede / bruke frå seg nytte (noko) til ein er ferdig med detbruke frå seg nytte (noko) til ein er ferdig med det
//
bruke seg nøyte seg; òg: skjelle og smelle nøyte seg; òg: skjelle og smelle
bruke seg nøyte seg; òg: skjelle og smelle nøyte seg; òg: skjelle og smelle
1 ha gagn av (til eit visst føremål); nytte (II)
bruke både hamar og sagbruke både hamar og sag / bruke beina, føtenebruke beina, føtene / bruke kjeft skjelle og smellebruke kjeft skjelle og smelle / bruke maktbruke makt / bruke målet rope (høgt)bruke målet rope (høgt)
: bruke både hamar og sagbruke både hamar og sag / bruke beina, føtenebruke beina, føtene / bruke kjeft skjelle og smellebruke kjeft skjelle og smelle / bruke maktbruke makt / bruke målet rope (høgt)bruke målet rope (høgt)
// bere på seg
bruke slipsbruke slips / bruke tida, vitetbruke tida, vitet
: bruke slipsbruke slips / bruke tida, vitetbruke tida, vitet
// bere på seg
bruke slipsbruke slips / bruke tida, vitetbruke tida, vitet
: bruke slipsbruke slips / bruke tida, vitetbruke tida, vitet
// refleksivt:
la seg bruke la seg utnyttela seg bruke la seg utnytte
: la seg bruke la seg utnyttela seg bruke la seg utnytte
// refleksivt:
la seg bruke la seg utnyttela seg bruke la seg utnytte
: la seg bruke la seg utnyttela seg bruke la seg utnytte
// i perfektum partisipp:
brukte bilar, kledebrukte bilar, klede / bruke frå seg nytte (noko) til ein er ferdig med detbruke frå seg nytte (noko) til ein er ferdig med det
: brukte bilar, kledebrukte bilar, klede / bruke frå seg nytte (noko) til ein er ferdig med detbruke frå seg nytte (noko) til ein er ferdig med det
// i perfektum partisipp:
brukte bilar, kledebrukte bilar, klede / bruke frå seg nytte (noko) til ein er ferdig med detbruke frå seg nytte (noko) til ein er ferdig med det
: brukte bilar, kledebrukte bilar, klede / bruke frå seg nytte (noko) til ein er ferdig med detbruke frå seg nytte (noko) til ein er ferdig med det
//
bruke seg nøyte seg; òg: skjelle og smelle nøyte seg; òg: skjelle og smelle
bruke seg nøyte seg; òg: skjelle og smelle nøyte seg; òg: skjelle og smelle
2 forbruke, fortære
bruke mykje papirbruke mykje papir
: bruke mykje papirbruke mykje papir
2 forbruke, fortære
bruke mykje papirbruke mykje papir
: bruke mykje papirbruke mykje papir
3 ha for vane, pla
bruke å sjå innom til kvarandrebruke å sjå innom til kvarandre
: bruke å sjå innom til kvarandrebruke å sjå innom til kvarandre
3 ha for vane, pla
bruke å sjå innom til kvarandrebruke å sjå innom til kvarandre
: bruke å sjå innom til kvarandrebruke å sjå innom til kvarandre
4 ha til leveveg; drive (III), dyrke (II)
bruke fleire gardarbruke fleire gardar / bruke jorda, sjøenbruke jorda, sjøen / bruke i tre årbruke i tre år
: bruke fleire gardarbruke fleire gardar / bruke jorda, sjøenbruke jorda, sjøen / bruke i tre årbruke i tre år
4 ha til leveveg; drive (III), dyrke (II)
bruke fleire gardarbruke fleire gardar / bruke jorda, sjøenbruke jorda, sjøen / bruke i tre årbruke i tre år
: bruke fleire gardarbruke fleire gardar / bruke jorda, sjøenbruke jorda, sjøen / bruke i tre årbruke i tre år

 

Resultat pr. side  
 
Nynorskordboka har oppdatert rettskriving i oppslagsord og bøyingar, men innhaldet elles er ikkje gjennomgått enno. Klikk på bøyingskode eller ordklasse utheva i blått for å få fram bøyingsmønster.
 

Universitetet i Bergen overtek ordbøkene

Universitetet i Bergen overtek frå 15. juni 2016 rolla til Universitetet i Oslo som samarbeidspartnar med Språkrådet. Ordbøkene vil inntil vidare ha same nettadresse som før. Ordboktenesta skal halde fram som ei gratis teneste til nytte for alle. Universitetet i Bergen vil saman med Språkrådet vidareutvikle tenesta med mellom anna ein ordbokapp.

 

Ordbøkene vart lanserte på papir 1986, på internett i mai 1991 og på web i 1993. I byrjinga var dei ikkje mykje brukte på nett. I år 2000 var det om lag 1 600 oppslag i Bokmålsordboka i døgnet. I første veke av juni var det 160 000 oppslag i Bokmålsordboka og 111 000 oppslag i Nynorskordboka i døgnet. Ein førebels topp vart nådd under ein av eksamensdagane i mai i år, med 330 000 oppslag i kvar av ordbøkene.

 

Vi er spesielt nøgde med å kunne vise korleis kvart ord skal bøyast. Den tenesta er svært mykje brukt. Ordbøkene har synt seg å vere ein svært effektiv måte å formidle kunnskap om norsk språk på. For oss som har bygd opp denne tenesta gjennom meir enn 40 år, er det derfor litt vemodig at Universitetet i Oslo gjev ho frå seg. Men Universitetet i Bergen har lang tradisjon i å formidle språkkunnskap på nett. Så ordbøkene kjem i dei beste hender!

 

På vegner av alle som har jobba med ordboktenesta,

 

Christian-Emil Smith Ore

Universitetet i Oslo i samarbeid med Språkrådet © 2015
E-post: ordbokene@iln.uio.no