Begge

Bokmål

Nynorsk

 

Bokmålsordboka

OppslagsordOrdbokartikkel
I det pron.
I dette vinduet skal du finne tabell pron. for oppslagsordet det
(av II det) 3. person entall nøytrum, jamfør han, hun, I den og I de
huset står som d- stodhuset står som d- stod / hent bildet og vis d- til bestemorhent bildet og vis d- til bestemor / rommet og d-s utstrekningrommet og d-s utstrekning
: huset står som d- stodhuset står som d- stod / hent bildet og vis d- til bestemorhent bildet og vis d- til bestemor / rommet og d-s utstrekningrommet og d-s utstrekning
3. person entall nøytrum, jamfør han, hun, I den og I de
huset står som d- stodhuset står som d- stod / hent bildet og vis d- til bestemorhent bildet og vis d- til bestemor / rommet og d-s utstrekningrommet og d-s utstrekning
: huset står som d- stodhuset står som d- stod / hent bildet og vis d- til bestemorhent bildet og vis d- til bestemor / rommet og d-s utstrekningrommet og d-s utstrekning
II det det.
I dette vinduet skal du finne tabell det. for oppslagsordet det
(norr. þat, þet, nøytrum av 'den') 3. person entall nøytrum, trykksterkt; ; jamfør den (II) og og de (II)
hva er d- for noe?hva er d- for noe? / d- huset kjøper vi!d- huset kjøper vi! / havregryn og vann, d- var alt vi haddehavregryn og vann, d- var alt vi hadde
: hva er d- for noe?hva er d- for noe? / d- huset kjøper vi!d- huset kjøper vi! / havregryn og vann, d- var alt vi haddehavregryn og vann, d- var alt vi hadde
3. person entall nøytrum, trykksterkt; ; jamfør den (II) og og de (II)
hva er d- for noe?hva er d- for noe? / d- huset kjøper vi!d- huset kjøper vi! / havregryn og vann, d- var alt vi haddehavregryn og vann, d- var alt vi hadde
: hva er d- for noe?hva er d- for noe? / d- huset kjøper vi!d- huset kjøper vi! / havregryn og vann, d- var alt vi haddehavregryn og vann, d- var alt vi hadde
III det det.
I dette vinduet skal du finne tabell det. for oppslagsordet det
1 som formelt subjekt:
d- regner, snør, blåser, brennerd- regner, snør, blåser, brenner / d- dages, lysnerd- dages, lysner / d- gjør vondtd- gjør vondt / d- går brad- går bra / d- er stoler på dekkd- er stoler på dekk / d- er lov å prøve segd- er lov å prøve seg / d- er viktig å kjenne instruksened- er viktig å kjenne instruksene / d- hele begynte i 1982d- hele begynte i 1982
: d- regner, snør, blåser, brennerd- regner, snør, blåser, brenner / d- dages, lysnerd- dages, lysner / d- gjør vondtd- gjør vondt / d- går brad- går bra / d- er stoler på dekkd- er stoler på dekk / d- er lov å prøve segd- er lov å prøve seg / d- er viktig å kjenne instruksened- er viktig å kjenne instruksene / d- hele begynte i 1982d- hele begynte i 1982
1 som formelt subjekt:
d- regner, snør, blåser, brennerd- regner, snør, blåser, brenner / d- dages, lysnerd- dages, lysner / d- gjør vondtd- gjør vondt / d- går brad- går bra / d- er stoler på dekkd- er stoler på dekk / d- er lov å prøve segd- er lov å prøve seg / d- er viktig å kjenne instruksened- er viktig å kjenne instruksene / d- hele begynte i 1982d- hele begynte i 1982
: d- regner, snør, blåser, brennerd- regner, snør, blåser, brenner / d- dages, lysnerd- dages, lysner / d- gjør vondtd- gjør vondt / d- går brad- går bra / d- er stoler på dekkd- er stoler på dekk / d- er lov å prøve segd- er lov å prøve seg / d- er viktig å kjenne instruksened- er viktig å kjenne instruksene / d- hele begynte i 1982d- hele begynte i 1982
2 som predikativ:
'Er hun syk?' - 'Ja, hun er d-''Er hun syk?' - 'Ja, hun er d-'
: 'Er hun syk?' - 'Ja, hun er d-''Er hun syk?' - 'Ja, hun er d-'
2 som predikativ:
'Er hun syk?' - 'Ja, hun er d-''Er hun syk?' - 'Ja, hun er d-'
: 'Er hun syk?' - 'Ja, hun er d-''Er hun syk?' - 'Ja, hun er d-'
3 som formelt objekt:
har du d- bra?har du d- bra? / gjøre d- godt, dårliggjøre d- godt, dårlig / ta d- med rota d- med ro / ha d- med å klageha d- med å klage / gjøre d- forbigjøre d- forbi / d- skal du få meg til å tro!d- skal du få meg til å tro!
: har du d- bra?har du d- bra? / gjøre d- godt, dårliggjøre d- godt, dårlig / ta d- med rota d- med ro / ha d- med å klageha d- med å klage / gjøre d- forbigjøre d- forbi / d- skal du få meg til å tro!d- skal du få meg til å tro!
3 som formelt objekt:
har du d- bra?har du d- bra? / gjøre d- godt, dårliggjøre d- godt, dårlig / ta d- med rota d- med ro / ha d- med å klageha d- med å klage / gjøre d- forbigjøre d- forbi / d- skal du få meg til å tro!d- skal du få meg til å tro!
: har du d- bra?har du d- bra? / gjøre d- godt, dårliggjøre d- godt, dårlig / ta d- med rota d- med ro / ha d- med å klageha d- med å klage / gjøre d- forbigjøre d- forbi / d- skal du få meg til å tro!d- skal du få meg til å tro!
1 som formelt subjekt:
d- regner, snør, blåser, brennerd- regner, snør, blåser, brenner / d- dages, lysnerd- dages, lysner / d- gjør vondtd- gjør vondt / d- går brad- går bra / d- er stoler på dekkd- er stoler på dekk / d- er lov å prøve segd- er lov å prøve seg / d- er viktig å kjenne instruksened- er viktig å kjenne instruksene / d- hele begynte i 1982d- hele begynte i 1982
: d- regner, snør, blåser, brennerd- regner, snør, blåser, brenner / d- dages, lysnerd- dages, lysner / d- gjør vondtd- gjør vondt / d- går brad- går bra / d- er stoler på dekkd- er stoler på dekk / d- er lov å prøve segd- er lov å prøve seg / d- er viktig å kjenne instruksened- er viktig å kjenne instruksene / d- hele begynte i 1982d- hele begynte i 1982
1 som formelt subjekt:
d- regner, snør, blåser, brennerd- regner, snør, blåser, brenner / d- dages, lysnerd- dages, lysner / d- gjør vondtd- gjør vondt / d- går brad- går bra / d- er stoler på dekkd- er stoler på dekk / d- er lov å prøve segd- er lov å prøve seg / d- er viktig å kjenne instruksened- er viktig å kjenne instruksene / d- hele begynte i 1982d- hele begynte i 1982
: d- regner, snør, blåser, brennerd- regner, snør, blåser, brenner / d- dages, lysnerd- dages, lysner / d- gjør vondtd- gjør vondt / d- går brad- går bra / d- er stoler på dekkd- er stoler på dekk / d- er lov å prøve segd- er lov å prøve seg / d- er viktig å kjenne instruksened- er viktig å kjenne instruksene / d- hele begynte i 1982d- hele begynte i 1982
2 som predikativ:
'Er hun syk?' - 'Ja, hun er d-''Er hun syk?' - 'Ja, hun er d-'
: 'Er hun syk?' - 'Ja, hun er d-''Er hun syk?' - 'Ja, hun er d-'
2 som predikativ:
'Er hun syk?' - 'Ja, hun er d-''Er hun syk?' - 'Ja, hun er d-'
: 'Er hun syk?' - 'Ja, hun er d-''Er hun syk?' - 'Ja, hun er d-'
3 som formelt objekt:
har du d- bra?har du d- bra? / gjøre d- godt, dårliggjøre d- godt, dårlig / ta d- med rota d- med ro / ha d- med å klageha d- med å klage / gjøre d- forbigjøre d- forbi / d- skal du få meg til å tro!d- skal du få meg til å tro!
: har du d- bra?har du d- bra? / gjøre d- godt, dårliggjøre d- godt, dårlig / ta d- med rota d- med ro / ha d- med å klageha d- med å klage / gjøre d- forbigjøre d- forbi / d- skal du få meg til å tro!d- skal du få meg til å tro!
3 som formelt objekt:
har du d- bra?har du d- bra? / gjøre d- godt, dårliggjøre d- godt, dårlig / ta d- med rota d- med ro / ha d- med å klageha d- med å klage / gjøre d- forbigjøre d- forbi / d- skal du få meg til å tro!d- skal du få meg til å tro!
: har du d- bra?har du d- bra? / gjøre d- godt, dårliggjøre d- godt, dårlig / ta d- med rota d- med ro / ha d- med å klageha d- med å klage / gjøre d- forbigjøre d- forbi / d- skal du få meg til å tro!d- skal du få meg til å tro!
IV det det.
I dette vinduet skal du finne tabell det. for oppslagsordet det
foranstilt bestemt art (av det (II)) nøytrum entall ; ; jamfør den (III) og og de (III)
prøve med d- godeprøve med d- gode / i d- lengstei d- lengste / d- beste av altd- beste av alt / ikke d- grannikke d- grann / med d- første, sammemed d- første, samme / ligge på d- siste ligge for dødenligge på d- siste ligge for døden / i d- Herrens år (etter ty.)i d- Herrens år (etter ty.)
: prøve med d- godeprøve med d- gode / i d- lengstei d- lengste / d- beste av altd- beste av alt / ikke d- grannikke d- grann / med d- første, sammemed d- første, samme / ligge på d- siste ligge for dødenligge på d- siste ligge for døden / i d- Herrens år (etter ty.)i d- Herrens år (etter ty.)
foranstilt bestemt art (av det (II)) nøytrum entall ; ; jamfør den (III) og og de (III)
prøve med d- godeprøve med d- gode / i d- lengstei d- lengste / d- beste av altd- beste av alt / ikke d- grannikke d- grann / med d- første, sammemed d- første, samme / ligge på d- siste ligge for dødenligge på d- siste ligge for døden / i d- Herrens år (etter ty.)i d- Herrens år (etter ty.)
: prøve med d- godeprøve med d- gode / i d- lengstei d- lengste / d- beste av altd- beste av alt / ikke d- grannikke d- grann / med d- første, sammemed d- første, samme / ligge på d- siste ligge for dødenligge på d- siste ligge for døden / i d- Herrens år (etter ty.)i d- Herrens år (etter ty.)

 

Resultat pr. side  
 
Bokmålsordboka er under oppgradering. Feil kan forekomme i opprettingsperioden.

Nynorskordboka

OppslagsordOrdbokartikkel
I det det.
I dette vinduet skal du finne tabell det. for oppslagsordet det
(norr. þat, þet, n av 'den')
// 3. person eintal inkjekjønn ; jamfør den (I) og og dei (I)
sjå det (huset) (der)sjå det (huset) (der) / korleis det?korleis det? / det var verre, detdet var verre, det / rop, og det høgt!rop, og det høgt! / reise sin veg, det går ikkjereise sin veg, det går ikkje / det å levedet å leve / det at ein kjem for seint, kan vere grunn nokdet at ein kjem for seint, kan vere grunn nok / 1,80 og vel så det1,80 og vel så det / du kan kome hit for det likeveldu kan kome hit for det likevel
: sjå det (huset) (der)sjå det (huset) (der) / korleis det?korleis det? / det var verre, detdet var verre, det / rop, og det høgt!rop, og det høgt! / reise sin veg, det går ikkjereise sin veg, det går ikkje / det å levedet å leve / det at ein kjem for seint, kan vere grunn nokdet at ein kjem for seint, kan vere grunn nok / 1,80 og vel så det1,80 og vel så det / du kan kome hit for det likeveldu kan kome hit for det likevel
// 3. person eintal inkjekjønn ; jamfør den (I) og og dei (I)
sjå det (huset) (der)sjå det (huset) (der) / korleis det?korleis det? / det var verre, detdet var verre, det / rop, og det høgt!rop, og det høgt! / reise sin veg, det går ikkjereise sin veg, det går ikkje / det å levedet å leve / det at ein kjem for seint, kan vere grunn nokdet at ein kjem for seint, kan vere grunn nok / 1,80 og vel så det1,80 og vel så det / du kan kome hit for det likeveldu kan kome hit for det likevel
: sjå det (huset) (der)sjå det (huset) (der) / korleis det?korleis det? / det var verre, detdet var verre, det / rop, og det høgt!rop, og det høgt! / reise sin veg, det går ikkjereise sin veg, det går ikkje / det å levedet å leve / det at ein kjem for seint, kan vere grunn nokdet at ein kjem for seint, kan vere grunn nok / 1,80 og vel så det1,80 og vel så det / du kan kome hit for det likeveldu kan kome hit for det likevel
// relativ:
det ein har lova, får ein haldedet ein har lova, får ein halde
: det ein har lova, får ein haldedet ein har lova, får ein halde
// relativ:
det ein har lova, får ein haldedet ein har lova, får ein halde
: det ein har lova, får ein haldedet ein har lova, får ein halde
// 3. person eintal inkjekjønn ; jamfør den (I) og og dei (I)
sjå det (huset) (der)sjå det (huset) (der) / korleis det?korleis det? / det var verre, detdet var verre, det / rop, og det høgt!rop, og det høgt! / reise sin veg, det går ikkjereise sin veg, det går ikkje / det å levedet å leve / det at ein kjem for seint, kan vere grunn nokdet at ein kjem for seint, kan vere grunn nok / 1,80 og vel så det1,80 og vel så det / du kan kome hit for det likeveldu kan kome hit for det likevel
: sjå det (huset) (der)sjå det (huset) (der) / korleis det?korleis det? / det var verre, detdet var verre, det / rop, og det høgt!rop, og det høgt! / reise sin veg, det går ikkjereise sin veg, det går ikkje / det å levedet å leve / det at ein kjem for seint, kan vere grunn nokdet at ein kjem for seint, kan vere grunn nok / 1,80 og vel så det1,80 og vel så det / du kan kome hit for det likeveldu kan kome hit for det likevel
// 3. person eintal inkjekjønn ; jamfør den (I) og og dei (I)
sjå det (huset) (der)sjå det (huset) (der) / korleis det?korleis det? / det var verre, detdet var verre, det / rop, og det høgt!rop, og det høgt! / reise sin veg, det går ikkjereise sin veg, det går ikkje / det å levedet å leve / det at ein kjem for seint, kan vere grunn nokdet at ein kjem for seint, kan vere grunn nok / 1,80 og vel så det1,80 og vel så det / du kan kome hit for det likeveldu kan kome hit for det likevel
: sjå det (huset) (der)sjå det (huset) (der) / korleis det?korleis det? / det var verre, detdet var verre, det / rop, og det høgt!rop, og det høgt! / reise sin veg, det går ikkjereise sin veg, det går ikkje / det å levedet å leve / det at ein kjem for seint, kan vere grunn nokdet at ein kjem for seint, kan vere grunn nok / 1,80 og vel så det1,80 og vel så det / du kan kome hit for det likeveldu kan kome hit for det likevel
// relativ:
det ein har lova, får ein haldedet ein har lova, får ein halde
: det ein har lova, får ein haldedet ein har lova, får ein halde
// relativ:
det ein har lova, får ein haldedet ein har lova, får ein halde
: det ein har lova, får ein haldedet ein har lova, får ein halde
II det pron.
I dette vinduet skal du finne tabell pron. for oppslagsordet det
(av I det) 3. person eintal inkjekjønn, jamfør han, II ho og II dei
huset står som det stodhuset står som det stod / ho las feil, men merka det ikkjeho las feil, men merka det ikkje
: huset står som det stodhuset står som det stod / ho las feil, men merka det ikkjeho las feil, men merka det ikkje
3. person eintal inkjekjønn, jamfør han, II ho og II dei
huset står som det stodhuset står som det stod / ho las feil, men merka det ikkjeho las feil, men merka det ikkje
: huset står som det stodhuset står som det stod / ho las feil, men merka det ikkjeho las feil, men merka det ikkje
III det det.
I dette vinduet skal du finne tabell det. for oppslagsordet det
(av I det)
1 formelt subjekt eller objekt:
det regnar, angar, brenn, er mørkt, gjer vondt, går bra, monar, tek tiddet regnar, angar, brenn, er mørkt, gjer vondt, går bra, monar, tek tid / ha det braha det bra / ta det med rota det med ro / korleis står det til?korleis står det til? / ha det med å klageha det med å klage
: det regnar, angar, brenn, er mørkt, gjer vondt, går bra, monar, tek tiddet regnar, angar, brenn, er mørkt, gjer vondt, går bra, monar, tek tid / ha det braha det bra / ta det med rota det med ro / korleis står det til?korleis står det til? / ha det med å klageha det med å klage
1 formelt subjekt eller objekt:
det regnar, angar, brenn, er mørkt, gjer vondt, går bra, monar, tek tiddet regnar, angar, brenn, er mørkt, gjer vondt, går bra, monar, tek tid / ha det braha det bra / ta det med rota det med ro / korleis står det til?korleis står det til? / ha det med å klageha det med å klage
: det regnar, angar, brenn, er mørkt, gjer vondt, går bra, monar, tek tiddet regnar, angar, brenn, er mørkt, gjer vondt, går bra, monar, tek tid / ha det braha det bra / ta det med rota det med ro / korleis står det til?korleis står det til? / ha det med å klageha det med å klage
2 førebels subjekt:
det kom ein bildet kom ein bil / det var mange som prøvde segdet var mange som prøvde seg
: det kom ein bildet kom ein bil / det var mange som prøvde segdet var mange som prøvde seg
// ettersett:
kva er det?kva er det?
: kva er det?kva er det?
// ettersett:
kva er det?kva er det?
: kva er det?kva er det?
2 førebels subjekt:
det kom ein bildet kom ein bil / det var mange som prøvde segdet var mange som prøvde seg
: det kom ein bildet kom ein bil / det var mange som prøvde segdet var mange som prøvde seg
// ettersett:
kva er det?kva er det?
: kva er det?kva er det?
// ettersett:
kva er det?kva er det?
: kva er det?kva er det?
1 formelt subjekt eller objekt:
det regnar, angar, brenn, er mørkt, gjer vondt, går bra, monar, tek tiddet regnar, angar, brenn, er mørkt, gjer vondt, går bra, monar, tek tid / ha det braha det bra / ta det med rota det med ro / korleis står det til?korleis står det til? / ha det med å klageha det med å klage
: det regnar, angar, brenn, er mørkt, gjer vondt, går bra, monar, tek tiddet regnar, angar, brenn, er mørkt, gjer vondt, går bra, monar, tek tid / ha det braha det bra / ta det med rota det med ro / korleis står det til?korleis står det til? / ha det med å klageha det med å klage
1 formelt subjekt eller objekt:
det regnar, angar, brenn, er mørkt, gjer vondt, går bra, monar, tek tiddet regnar, angar, brenn, er mørkt, gjer vondt, går bra, monar, tek tid / ha det braha det bra / ta det med rota det med ro / korleis står det til?korleis står det til? / ha det med å klageha det med å klage
: det regnar, angar, brenn, er mørkt, gjer vondt, går bra, monar, tek tiddet regnar, angar, brenn, er mørkt, gjer vondt, går bra, monar, tek tid / ha det braha det bra / ta det med rota det med ro / korleis står det til?korleis står det til? / ha det med å klageha det med å klage
2 førebels subjekt:
det kom ein bildet kom ein bil / det var mange som prøvde segdet var mange som prøvde seg
: det kom ein bildet kom ein bil / det var mange som prøvde segdet var mange som prøvde seg
// ettersett:
kva er det?kva er det?
: kva er det?kva er det?
// ettersett:
kva er det?kva er det?
: kva er det?kva er det?
2 førebels subjekt:
det kom ein bildet kom ein bil / det var mange som prøvde segdet var mange som prøvde seg
: det kom ein bildet kom ein bil / det var mange som prøvde segdet var mange som prøvde seg
// ettersett:
kva er det?kva er det?
: kva er det?kva er det?
// ettersett:
kva er det?kva er det?
: kva er det?kva er det?
IV det det.
I dette vinduet skal du finne tabell det. for oppslagsordet det
(av I det, jamfør II den og III dei) i inkjekjønn eintal:
det store husetdet store huset / det mestedet meste / (i) det heile(i) det heile / ho gjekk på det beste ho vannho gjekk på det beste ho vann / ikkje det bøss, slagikkje det bøss, slag / liggje på det sisteliggje på det siste / med det første, det samemed det første, det same
: det store husetdet store huset / det mestedet meste / (i) det heile(i) det heile / ho gjekk på det beste ho vannho gjekk på det beste ho vann / ikkje det bøss, slagikkje det bøss, slag / liggje på det sisteliggje på det siste / med det første, det samemed det første, det same
i inkjekjønn eintal:
det store husetdet store huset / det mestedet meste / (i) det heile(i) det heile / ho gjekk på det beste ho vannho gjekk på det beste ho vann / ikkje det bøss, slagikkje det bøss, slag / liggje på det sisteliggje på det siste / med det første, det samemed det første, det same
: det store husetdet store huset / det mestedet meste / (i) det heile(i) det heile / ho gjekk på det beste ho vannho gjekk på det beste ho vann / ikkje det bøss, slagikkje det bøss, slag / liggje på det sisteliggje på det siste / med det første, det samemed det første, det same

 

Resultat pr. side  
 
Nynorskordboka har oppdatert rettskriving i oppslagsord og bøyingar, men innhaldet elles er ikkje gjennomgått enno. Klikk på bøyingskode eller ordklasse utheva i blått for å få fram bøyingsmønster.

Universitetet i Bergen overtar ordbøkene

Universitetet i Bergen overtar fra 15. juni 2016 Universitetet i Oslos rolle som samarbeidspartner med Språkrådet. Ordbøkene vil inntil videre ha samme nettadresse. Ordboktjenesten vil fortsette som en gratis tjeneste til nytte for alle. Universitetet i Bergen vil sammen med Språkrådet videreutvikle tjenesten med blant annet en ordbokapp.

 

Ordbøkene ble lansert på papir i 1986, på internett i mai 1991 og på web i 1993. I begynnelsen var det ikke mye bruk på nett. I år 2000 var det omlag 1 600 oppslag i hver ordbok i døgnet. I første uke av juni var det 160 000 oppslag i Bokmålsordboka og 111 000 oppslag i Nynorskordboka i døgnet. En foreløpig topp ble nådd under en av eksamensdagene i mai 2016, med 330 000 oppslag i hver av ordbøkene.

 

Vi er spesielt fornøyd med muligheten til å kunne vise hvordan hvert ord skal bøyes. Den tjenesten er svært mye brukt. Ordbøkene har vist seg å være en svært effektiv måte å formidle kunnskap om norsk språk på. For oss som har bygd opp denne tjenesten gjennom mer enn 40 år, er det derfor litt vemodig at Universitetet i Oslo gir den fra seg. Men Universitetet i Bergen har lang tradisjon i å formidle språkkunnskap på nett. Så ordbøkene kommer i de beste hender!

 

På vegne av alle som har jobbet med ordboktjenesten,

 

Christian-Emil Smith Ore

Universitetet i Bergen overtek ordbøkene

Universitetet i Bergen overtek frå 15. juni 2016 rolla til Universitetet i Oslo som samarbeidspartnar med Språkrådet. Ordbøkene vil inntil vidare ha same nettadresse som før. Ordboktenesta skal halde fram som ei gratis teneste til nytte for alle. Universitetet i Bergen vil saman med Språkrådet vidareutvikle tenesta med mellom anna ein ordbokapp.

 

Ordbøkene vart lanserte på papir 1986, på internett i mai 1991 og på web i 1993. I byrjinga var dei ikkje mykje brukte på nett. I år 2000 var det om lag 1 600 oppslag i Bokmålsordboka i døgnet. I første veke av juni var det 160 000 oppslag i Bokmålsordboka og 111 000 oppslag i Nynorskordboka i døgnet. Ein førebels topp vart nådd under ein av eksamensdagane i mai i år, med 330 000 oppslag i kvar av ordbøkene.

 

Vi er spesielt nøgde med å kunne vise korleis kvart ord skal bøyast. Den tenesta er svært mykje brukt. Ordbøkene har synt seg å vere ein svært effektiv måte å formidle kunnskap om norsk språk på. For oss som har bygd opp denne tenesta gjennom meir enn 40 år, er det derfor litt vemodig at Universitetet i Oslo gjev ho frå seg. Men Universitetet i Bergen har lang tradisjon i å formidle språkkunnskap på nett. Så ordbøkene kjem i dei beste hender!

 

På vegner av alle som har jobba med ordboktenesta,

 

Christian-Emil Smith Ore

Universitetet i Oslo i samarbeid med Språkrådet © 2015
E-post: ordbokene@iln.uio.no