Begge

Bokmål

Nynorsk

 

Bokmålsordboka

OppslagsordOrdbokartikkel
fjær m.
I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet fjær
, f.
I dette vinduet skal du finne tabell f. for oppslagsordet fjær
; el fjør m.
I dette vinduet skal du finne tabell m. for oppslagsordet fjør
, f.
I dette vinduet skal du finne tabell f. for oppslagsordet fjør
(norr. fjǫðr, i betydning 2 fra tysk , i betydning 3 fra lavtysk )
1 hver av de flate, lette utvekstene som dekker kroppen på en fugl
få f-få f- / være lett som en f-være lett som en f- / én f- kan bli til fem høns (etter et eventyr av H.C. Andersen) ryktet gjør gjerne ting større enn de i virkeligheten erén f- kan bli til fem høns (etter et eventyr av H.C. Andersen) ryktet gjør gjerne ting større enn de i virkeligheten er / en f- i hatten overf: triumfen f- i hatten overf: triumf / lånte f- (etter fabelen om kråka som pyntet seg med påfuglfjær) andres prestasjoner, ideerlånte f- (etter fabelen om kråka som pyntet seg med påfuglfjær) andres prestasjoner, ideer
: få f-få f- / være lett som en f-være lett som en f- / én f- kan bli til fem høns (etter et eventyr av H.C. Andersen) ryktet gjør gjerne ting større enn de i virkeligheten erén f- kan bli til fem høns (etter et eventyr av H.C. Andersen) ryktet gjør gjerne ting større enn de i virkeligheten er / en f- i hatten overf: triumfen f- i hatten overf: triumf / lånte f- (etter fabelen om kråka som pyntet seg med påfuglfjær) andres prestasjoner, ideerlånte f- (etter fabelen om kråka som pyntet seg med påfuglfjær) andres prestasjoner, ideer
1 hver av de flate, lette utvekstene som dekker kroppen på en fugl
få f-få f- / være lett som en f-være lett som en f- / én f- kan bli til fem høns (etter et eventyr av H.C. Andersen) ryktet gjør gjerne ting større enn de i virkeligheten erén f- kan bli til fem høns (etter et eventyr av H.C. Andersen) ryktet gjør gjerne ting større enn de i virkeligheten er / en f- i hatten overf: triumfen f- i hatten overf: triumf / lånte f- (etter fabelen om kråka som pyntet seg med påfuglfjær) andres prestasjoner, ideerlånte f- (etter fabelen om kråka som pyntet seg med påfuglfjær) andres prestasjoner, ideer
: få f-få f- / være lett som en f-være lett som en f- / én f- kan bli til fem høns (etter et eventyr av H.C. Andersen) ryktet gjør gjerne ting større enn de i virkeligheten erén f- kan bli til fem høns (etter et eventyr av H.C. Andersen) ryktet gjør gjerne ting større enn de i virkeligheten er / en f- i hatten overf: triumfen f- i hatten overf: triumf / lånte f- (etter fabelen om kråka som pyntet seg med påfuglfjær) andres prestasjoner, ideerlånte f- (etter fabelen om kråka som pyntet seg med påfuglfjær) andres prestasjoner, ideer
2 elastisk (stål)konstruksjon
bladf-, spiralf-bladf-, spiralf- / f-ene i madrassenf-ene i madrassen
: bladf-, spiralf-bladf-, spiralf- / f-ene i madrassenf-ene i madrassen
2 elastisk (stål)konstruksjon
bladf-, spiralf-bladf-, spiralf- / f-ene i madrassenf-ene i madrassen
: bladf-, spiralf-bladf-, spiralf- / f-ene i madrassenf-ene i madrassen
3 kant i smalsiden av en fjøl til å felle inn i en renne i en annen fjøl; jamfør not (II)
3 kant i smalsiden av en fjøl til å felle inn i en renne i en annen fjøl; jamfør not (II)
1 hver av de flate, lette utvekstene som dekker kroppen på en fugl
få f-få f- / være lett som en f-være lett som en f- / én f- kan bli til fem høns (etter et eventyr av H.C. Andersen) ryktet gjør gjerne ting større enn de i virkeligheten erén f- kan bli til fem høns (etter et eventyr av H.C. Andersen) ryktet gjør gjerne ting større enn de i virkeligheten er / en f- i hatten overf: triumfen f- i hatten overf: triumf / lånte f- (etter fabelen om kråka som pyntet seg med påfuglfjær) andres prestasjoner, ideerlånte f- (etter fabelen om kråka som pyntet seg med påfuglfjær) andres prestasjoner, ideer
: få f-få f- / være lett som en f-være lett som en f- / én f- kan bli til fem høns (etter et eventyr av H.C. Andersen) ryktet gjør gjerne ting større enn de i virkeligheten erén f- kan bli til fem høns (etter et eventyr av H.C. Andersen) ryktet gjør gjerne ting større enn de i virkeligheten er / en f- i hatten overf: triumfen f- i hatten overf: triumf / lånte f- (etter fabelen om kråka som pyntet seg med påfuglfjær) andres prestasjoner, ideerlånte f- (etter fabelen om kråka som pyntet seg med påfuglfjær) andres prestasjoner, ideer
1 hver av de flate, lette utvekstene som dekker kroppen på en fugl
få f-få f- / være lett som en f-være lett som en f- / én f- kan bli til fem høns (etter et eventyr av H.C. Andersen) ryktet gjør gjerne ting større enn de i virkeligheten erén f- kan bli til fem høns (etter et eventyr av H.C. Andersen) ryktet gjør gjerne ting større enn de i virkeligheten er / en f- i hatten overf: triumfen f- i hatten overf: triumf / lånte f- (etter fabelen om kråka som pyntet seg med påfuglfjær) andres prestasjoner, ideerlånte f- (etter fabelen om kråka som pyntet seg med påfuglfjær) andres prestasjoner, ideer
: få f-få f- / være lett som en f-være lett som en f- / én f- kan bli til fem høns (etter et eventyr av H.C. Andersen) ryktet gjør gjerne ting større enn de i virkeligheten erén f- kan bli til fem høns (etter et eventyr av H.C. Andersen) ryktet gjør gjerne ting større enn de i virkeligheten er / en f- i hatten overf: triumfen f- i hatten overf: triumf / lånte f- (etter fabelen om kråka som pyntet seg med påfuglfjær) andres prestasjoner, ideerlånte f- (etter fabelen om kråka som pyntet seg med påfuglfjær) andres prestasjoner, ideer
2 elastisk (stål)konstruksjon
bladf-, spiralf-bladf-, spiralf- / f-ene i madrassenf-ene i madrassen
: bladf-, spiralf-bladf-, spiralf- / f-ene i madrassenf-ene i madrassen
2 elastisk (stål)konstruksjon
bladf-, spiralf-bladf-, spiralf- / f-ene i madrassenf-ene i madrassen
: bladf-, spiralf-bladf-, spiralf- / f-ene i madrassenf-ene i madrassen
3 kant i smalsiden av en fjøl til å felle inn i en renne i en annen fjøl; jamfør not (II)
3 kant i smalsiden av en fjøl til å felle inn i en renne i en annen fjøl; jamfør not (II)

 

Resultat pr. side  
 
Bokmålsordboka er under oppgradering. Feil kan forekomme i opprettingsperioden.

Nynorskordboka

OppslagsordOrdbokartikkel
fjør f1
I dette vinduet skal du finne tabell f1 for oppslagsordet fjør
(norr. fjǫðr; samanheng  med I penn; tyding 2 og 4 frå tysk Feder)
1 hornvoren, greinet utvokster på overhuda hos fugl
fugleungane held på og får fjør(er)fugleungane held på og får fjør(er) / slåst så fjørene fykslåst så fjørene fyk / dette er ei fjør i hatten for han noko han kan rose seg av, ein liten triumfdette er ei fjør i hatten for han noko han kan rose seg av, ein liten triumf / (pynte seg med, ha på seg, bere) lånte fjører etter fabelen om kråka som pynta seg med påfuglfjører: (ta æra for) prestasjonar, idear e l som andre står bak(pynte seg med, ha på seg, bere) lånte fjører etter fabelen om kråka som pynta seg med påfuglfjører: (ta æra for) prestasjonar, idear e l som andre står bak / ei fjør kan bli til fem høner etter H.C. Andersen-eventyr: noko lite kan overdrivast umåtelegei fjør kan bli til fem høner etter H.C. Andersen-eventyr: noko lite kan overdrivast umåteleg
: fugleungane held på og får fjør(er)fugleungane held på og får fjør(er) / slåst så fjørene fykslåst så fjørene fyk / dette er ei fjør i hatten for han noko han kan rose seg av, ein liten triumfdette er ei fjør i hatten for han noko han kan rose seg av, ein liten triumf / (pynte seg med, ha på seg, bere) lånte fjører etter fabelen om kråka som pynta seg med påfuglfjører: (ta æra for) prestasjonar, idear e l som andre står bak(pynte seg med, ha på seg, bere) lånte fjører etter fabelen om kråka som pynta seg med påfuglfjører: (ta æra for) prestasjonar, idear e l som andre står bak / ei fjør kan bli til fem høner etter H.C. Andersen-eventyr: noko lite kan overdrivast umåtelegei fjør kan bli til fem høner etter H.C. Andersen-eventyr: noko lite kan overdrivast umåteleg
1 hornvoren, greinet utvokster på overhuda hos fugl
fugleungane held på og får fjør(er)fugleungane held på og får fjør(er) / slåst så fjørene fykslåst så fjørene fyk / dette er ei fjør i hatten for han noko han kan rose seg av, ein liten triumfdette er ei fjør i hatten for han noko han kan rose seg av, ein liten triumf / (pynte seg med, ha på seg, bere) lånte fjører etter fabelen om kråka som pynta seg med påfuglfjører: (ta æra for) prestasjonar, idear e l som andre står bak(pynte seg med, ha på seg, bere) lånte fjører etter fabelen om kråka som pynta seg med påfuglfjører: (ta æra for) prestasjonar, idear e l som andre står bak / ei fjør kan bli til fem høner etter H.C. Andersen-eventyr: noko lite kan overdrivast umåtelegei fjør kan bli til fem høner etter H.C. Andersen-eventyr: noko lite kan overdrivast umåteleg
: fugleungane held på og får fjør(er)fugleungane held på og får fjør(er) / slåst så fjørene fykslåst så fjørene fyk / dette er ei fjør i hatten for han noko han kan rose seg av, ein liten triumfdette er ei fjør i hatten for han noko han kan rose seg av, ein liten triumf / (pynte seg med, ha på seg, bere) lånte fjører etter fabelen om kråka som pynta seg med påfuglfjører: (ta æra for) prestasjonar, idear e l som andre står bak(pynte seg med, ha på seg, bere) lånte fjører etter fabelen om kråka som pynta seg med påfuglfjører: (ta æra for) prestasjonar, idear e l som andre står bak / ei fjør kan bli til fem høner etter H.C. Andersen-eventyr: noko lite kan overdrivast umåtelegei fjør kan bli til fem høner etter H.C. Andersen-eventyr: noko lite kan overdrivast umåteleg
2 elastisk (stål)konstruksjon (som del av maskineri)
bladfjørbladfjør / spiralfjørspiralfjør / sprette opp som ei fjørsprette opp som ei fjør / vere, stå spent som ei fjørvere, stå spent som ei fjør
: bladfjørbladfjør / spiralfjørspiralfjør / sprette opp som ei fjørsprette opp som ei fjør / vere, stå spent som ei fjørvere, stå spent som ei fjør
2 elastisk (stål)konstruksjon (som del av maskineri)
bladfjørbladfjør / spiralfjørspiralfjør / sprette opp som ei fjørsprette opp som ei fjør / vere, stå spent som ei fjørvere, stå spent som ei fjør
: bladfjørbladfjør / spiralfjørspiralfjør / sprette opp som ei fjørsprette opp som ei fjør / vere, stå spent som ei fjørvere, stå spent som ei fjør
3 skovl på kvernkall
3 skovl på kvernkall
4 kant på smalsida av fjøl eller liknande til å felle inn i renne (not) på anna fjøl
4 kant på smalsida av fjøl eller liknande til å felle inn i renne (not) på anna fjøl
1 hornvoren, greinet utvokster på overhuda hos fugl
fugleungane held på og får fjør(er)fugleungane held på og får fjør(er) / slåst så fjørene fykslåst så fjørene fyk / dette er ei fjør i hatten for han noko han kan rose seg av, ein liten triumfdette er ei fjør i hatten for han noko han kan rose seg av, ein liten triumf / (pynte seg med, ha på seg, bere) lånte fjører etter fabelen om kråka som pynta seg med påfuglfjører: (ta æra for) prestasjonar, idear e l som andre står bak(pynte seg med, ha på seg, bere) lånte fjører etter fabelen om kråka som pynta seg med påfuglfjører: (ta æra for) prestasjonar, idear e l som andre står bak / ei fjør kan bli til fem høner etter H.C. Andersen-eventyr: noko lite kan overdrivast umåtelegei fjør kan bli til fem høner etter H.C. Andersen-eventyr: noko lite kan overdrivast umåteleg
: fugleungane held på og får fjør(er)fugleungane held på og får fjør(er) / slåst så fjørene fykslåst så fjørene fyk / dette er ei fjør i hatten for han noko han kan rose seg av, ein liten triumfdette er ei fjør i hatten for han noko han kan rose seg av, ein liten triumf / (pynte seg med, ha på seg, bere) lånte fjører etter fabelen om kråka som pynta seg med påfuglfjører: (ta æra for) prestasjonar, idear e l som andre står bak(pynte seg med, ha på seg, bere) lånte fjører etter fabelen om kråka som pynta seg med påfuglfjører: (ta æra for) prestasjonar, idear e l som andre står bak / ei fjør kan bli til fem høner etter H.C. Andersen-eventyr: noko lite kan overdrivast umåtelegei fjør kan bli til fem høner etter H.C. Andersen-eventyr: noko lite kan overdrivast umåteleg
1 hornvoren, greinet utvokster på overhuda hos fugl
fugleungane held på og får fjør(er)fugleungane held på og får fjør(er) / slåst så fjørene fykslåst så fjørene fyk / dette er ei fjør i hatten for han noko han kan rose seg av, ein liten triumfdette er ei fjør i hatten for han noko han kan rose seg av, ein liten triumf / (pynte seg med, ha på seg, bere) lånte fjører etter fabelen om kråka som pynta seg med påfuglfjører: (ta æra for) prestasjonar, idear e l som andre står bak(pynte seg med, ha på seg, bere) lånte fjører etter fabelen om kråka som pynta seg med påfuglfjører: (ta æra for) prestasjonar, idear e l som andre står bak / ei fjør kan bli til fem høner etter H.C. Andersen-eventyr: noko lite kan overdrivast umåtelegei fjør kan bli til fem høner etter H.C. Andersen-eventyr: noko lite kan overdrivast umåteleg
: fugleungane held på og får fjør(er)fugleungane held på og får fjør(er) / slåst så fjørene fykslåst så fjørene fyk / dette er ei fjør i hatten for han noko han kan rose seg av, ein liten triumfdette er ei fjør i hatten for han noko han kan rose seg av, ein liten triumf / (pynte seg med, ha på seg, bere) lånte fjører etter fabelen om kråka som pynta seg med påfuglfjører: (ta æra for) prestasjonar, idear e l som andre står bak(pynte seg med, ha på seg, bere) lånte fjører etter fabelen om kråka som pynta seg med påfuglfjører: (ta æra for) prestasjonar, idear e l som andre står bak / ei fjør kan bli til fem høner etter H.C. Andersen-eventyr: noko lite kan overdrivast umåtelegei fjør kan bli til fem høner etter H.C. Andersen-eventyr: noko lite kan overdrivast umåteleg
2 elastisk (stål)konstruksjon (som del av maskineri)
bladfjørbladfjør / spiralfjørspiralfjør / sprette opp som ei fjørsprette opp som ei fjør / vere, stå spent som ei fjørvere, stå spent som ei fjør
: bladfjørbladfjør / spiralfjørspiralfjør / sprette opp som ei fjørsprette opp som ei fjør / vere, stå spent som ei fjørvere, stå spent som ei fjør
2 elastisk (stål)konstruksjon (som del av maskineri)
bladfjørbladfjør / spiralfjørspiralfjør / sprette opp som ei fjørsprette opp som ei fjør / vere, stå spent som ei fjørvere, stå spent som ei fjør
: bladfjørbladfjør / spiralfjørspiralfjør / sprette opp som ei fjørsprette opp som ei fjør / vere, stå spent som ei fjørvere, stå spent som ei fjør
3 skovl på kvernkall
3 skovl på kvernkall
4 kant på smalsida av fjøl eller liknande til å felle inn i renne (not) på anna fjøl
4 kant på smalsida av fjøl eller liknande til å felle inn i renne (not) på anna fjøl

 

Resultat pr. side  
 
Nynorskordboka har oppdatert rettskriving i oppslagsord og bøyingar, men innhaldet elles er ikkje gjennomgått enno. Klikk på bøyingskode eller ordklasse utheva i blått for å få fram bøyingsmønster.

Universitetet i Bergen overtar ordbøkene

Universitetet i Bergen overtar fra 15. juni 2016 Universitetet i Oslos rolle som samarbeidspartner med Språkrådet. Ordbøkene vil inntil videre ha samme nettadresse. Ordboktjenesten vil fortsette som en gratis tjeneste til nytte for alle. Universitetet i Bergen vil sammen med Språkrådet videreutvikle tjenesten med blant annet en ordbokapp.

 

Ordbøkene ble lansert på papir i 1986, på internett i mai 1991 og på web i 1993. I begynnelsen var det ikke mye bruk på nett. I år 2000 var det omlag 1 600 oppslag i hver ordbok i døgnet. I første uke av juni var det 160 000 oppslag i Bokmålsordboka og 111 000 oppslag i Nynorskordboka i døgnet. En foreløpig topp ble nådd under en av eksamensdagene i mai 2016, med 330 000 oppslag i hver av ordbøkene.

 

Vi er spesielt fornøyd med muligheten til å kunne vise hvordan hvert ord skal bøyes. Den tjenesten er svært mye brukt. Ordbøkene har vist seg å være en svært effektiv måte å formidle kunnskap om norsk språk på. For oss som har bygd opp denne tjenesten gjennom mer enn 40 år, er det derfor litt vemodig at Universitetet i Oslo gir den fra seg. Men Universitetet i Bergen har lang tradisjon i å formidle språkkunnskap på nett. Så ordbøkene kommer i de beste hender!

 

På vegne av alle som har jobbet med ordboktjenesten,

 

Christian-Emil Smith Ore

Universitetet i Bergen overtek ordbøkene

Universitetet i Bergen overtek frå 15. juni 2016 rolla til Universitetet i Oslo som samarbeidspartnar med Språkrådet. Ordbøkene vil inntil vidare ha same nettadresse som før. Ordboktenesta skal halde fram som ei gratis teneste til nytte for alle. Universitetet i Bergen vil saman med Språkrådet vidareutvikle tenesta med mellom anna ein ordbokapp.

 

Ordbøkene vart lanserte på papir 1986, på internett i mai 1991 og på web i 1993. I byrjinga var dei ikkje mykje brukte på nett. I år 2000 var det om lag 1 600 oppslag i Bokmålsordboka i døgnet. I første veke av juni var det 160 000 oppslag i Bokmålsordboka og 111 000 oppslag i Nynorskordboka i døgnet. Ein førebels topp vart nådd under ein av eksamensdagane i mai i år, med 330 000 oppslag i kvar av ordbøkene.

 

Vi er spesielt nøgde med å kunne vise korleis kvart ord skal bøyast. Den tenesta er svært mykje brukt. Ordbøkene har synt seg å vere ein svært effektiv måte å formidle kunnskap om norsk språk på. For oss som har bygd opp denne tenesta gjennom meir enn 40 år, er det derfor litt vemodig at Universitetet i Oslo gjev ho frå seg. Men Universitetet i Bergen har lang tradisjon i å formidle språkkunnskap på nett. Så ordbøkene kjem i dei beste hender!

 

På vegner av alle som har jobba med ordboktenesta,

 

Christian-Emil Smith Ore

Universitetet i Oslo i samarbeid med Språkrådet © 2015
E-post: ordbokene@iln.uio.no