Nynorsk

Begge

Bokmål

 

Nynorskordboka

OppslagsordOrdbokartikkel
kjøt n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet kjøt
; el kjøtt n1
I dette vinduet skal du finne tabell n1 for oppslagsordet kjøtt
(norr. kjǫt)
1 muskel- (og feitt)vev hos menneske og dyr
// i litterært mål:
ein person av kjøt og blod eit (heilt vanleg) levande menneskeein person av kjøt og blod eit (heilt vanleg) levande menneske
: ein person av kjøt og blod eit (heilt vanleg) levande menneskeein person av kjøt og blod eit (heilt vanleg) levande menneske
// i litterært mål:
ein person av kjøt og blod eit (heilt vanleg) levande menneskeein person av kjøt og blod eit (heilt vanleg) levande menneske
: ein person av kjøt og blod eit (heilt vanleg) levande menneskeein person av kjøt og blod eit (heilt vanleg) levande menneske
//
få kjøt på beina leggje på seg leggje på seg
få kjøt på beina leggje på seg leggje på seg //
kjøt og blod eige avkom, barn eige avkom, barn
kjøt og blod eige avkom, barn eige avkom, barn
1 muskel- (og feitt)vev hos menneske og dyr
// i litterært mål:
ein person av kjøt og blod eit (heilt vanleg) levande menneskeein person av kjøt og blod eit (heilt vanleg) levande menneske
: ein person av kjøt og blod eit (heilt vanleg) levande menneskeein person av kjøt og blod eit (heilt vanleg) levande menneske
// i litterært mål:
ein person av kjøt og blod eit (heilt vanleg) levande menneskeein person av kjøt og blod eit (heilt vanleg) levande menneske
: ein person av kjøt og blod eit (heilt vanleg) levande menneskeein person av kjøt og blod eit (heilt vanleg) levande menneske
//
få kjøt på beina leggje på seg leggje på seg
få kjøt på beina leggje på seg leggje på seg //
kjøt og blod eige avkom, barn eige avkom, barn
kjøt og blod eige avkom, barn eige avkom, barn
2 skjelettmuskulatur (med feitt, bein og bindevev) av slakta pattedyr og fuglar
ete kjøtete kjøt / fisk og kjøtfisk og kjøt / kokt, steikt, rått kjøtkokt, steikt, rått kjøt / reinskore kjøtreinskore kjøt
: ete kjøtete kjøt / fisk og kjøtfisk og kjøt / kokt, steikt, rått kjøtkokt, steikt, rått kjøt / reinskore kjøtreinskore kjøt
2 skjelettmuskulatur (med feitt, bein og bindevev) av slakta pattedyr og fuglar
ete kjøtete kjøt / fisk og kjøtfisk og kjøt / kokt, steikt, rått kjøtkokt, steikt, rått kjøt / reinskore kjøtreinskore kjøt
: ete kjøtete kjøt / fisk og kjøtfisk og kjøt / kokt, steikt, rått kjøtkokt, steikt, rått kjøt / reinskore kjøtreinskore kjøt
3 blautdelar av fisk, skaldyr eller krypdyr
kjøt av hummar, slangekjøt av hummar, slange
: kjøt av hummar, slangekjøt av hummar, slange
3 blautdelar av fisk, skaldyr eller krypdyr
kjøt av hummar, slangekjøt av hummar, slange
: kjøt av hummar, slangekjøt av hummar, slange
4 mjukt, saftrikt vev i planter
fruktkjøtfruktkjøt
: fruktkjøtfruktkjøt
4 mjukt, saftrikt vev i planter
fruktkjøtfruktkjøt
: fruktkjøtfruktkjøt
5 i overført tyding og eldre religiøst mål: lekam, kropp, menneske(natur)
oppstoda av kjøtetoppstoda av kjøtet
: oppstoda av kjøtetoppstoda av kjøtet
// til skilnad frå sjel, ånd (etter Matt. 26,41):
ånda er villig, men kjøtet er veiktånda er villig, men kjøtet er veikt
: ånda er villig, men kjøtet er veiktånda er villig, men kjøtet er veikt
// til skilnad frå sjel, ånd (etter Matt. 26,41):
ånda er villig, men kjøtet er veiktånda er villig, men kjøtet er veikt
: ånda er villig, men kjøtet er veiktånda er villig, men kjøtet er veikt
5 i overført tyding og eldre religiøst mål: lekam, kropp, menneske(natur)
oppstoda av kjøtetoppstoda av kjøtet
: oppstoda av kjøtetoppstoda av kjøtet
// til skilnad frå sjel, ånd (etter Matt. 26,41):
ånda er villig, men kjøtet er veiktånda er villig, men kjøtet er veikt
: ånda er villig, men kjøtet er veiktånda er villig, men kjøtet er veikt
// til skilnad frå sjel, ånd (etter Matt. 26,41):
ånda er villig, men kjøtet er veiktånda er villig, men kjøtet er veikt
: ånda er villig, men kjøtet er veiktånda er villig, men kjøtet er veikt
1 muskel- (og feitt)vev hos menneske og dyr
// i litterært mål:
ein person av kjøt og blod eit (heilt vanleg) levande menneskeein person av kjøt og blod eit (heilt vanleg) levande menneske
: ein person av kjøt og blod eit (heilt vanleg) levande menneskeein person av kjøt og blod eit (heilt vanleg) levande menneske
// i litterært mål:
ein person av kjøt og blod eit (heilt vanleg) levande menneskeein person av kjøt og blod eit (heilt vanleg) levande menneske
: ein person av kjøt og blod eit (heilt vanleg) levande menneskeein person av kjøt og blod eit (heilt vanleg) levande menneske
//
få kjøt på beina leggje på seg leggje på seg
få kjøt på beina leggje på seg leggje på seg //
kjøt og blod eige avkom, barn eige avkom, barn
kjøt og blod eige avkom, barn eige avkom, barn
1 muskel- (og feitt)vev hos menneske og dyr
// i litterært mål:
ein person av kjøt og blod eit (heilt vanleg) levande menneskeein person av kjøt og blod eit (heilt vanleg) levande menneske
: ein person av kjøt og blod eit (heilt vanleg) levande menneskeein person av kjøt og blod eit (heilt vanleg) levande menneske
// i litterært mål:
ein person av kjøt og blod eit (heilt vanleg) levande menneskeein person av kjøt og blod eit (heilt vanleg) levande menneske
: ein person av kjøt og blod eit (heilt vanleg) levande menneskeein person av kjøt og blod eit (heilt vanleg) levande menneske
//
få kjøt på beina leggje på seg leggje på seg
få kjøt på beina leggje på seg leggje på seg //
kjøt og blod eige avkom, barn eige avkom, barn
kjøt og blod eige avkom, barn eige avkom, barn
2 skjelettmuskulatur (med feitt, bein og bindevev) av slakta pattedyr og fuglar
ete kjøtete kjøt / fisk og kjøtfisk og kjøt / kokt, steikt, rått kjøtkokt, steikt, rått kjøt / reinskore kjøtreinskore kjøt
: ete kjøtete kjøt / fisk og kjøtfisk og kjøt / kokt, steikt, rått kjøtkokt, steikt, rått kjøt / reinskore kjøtreinskore kjøt
2 skjelettmuskulatur (med feitt, bein og bindevev) av slakta pattedyr og fuglar
ete kjøtete kjøt / fisk og kjøtfisk og kjøt / kokt, steikt, rått kjøtkokt, steikt, rått kjøt / reinskore kjøtreinskore kjøt
: ete kjøtete kjøt / fisk og kjøtfisk og kjøt / kokt, steikt, rått kjøtkokt, steikt, rått kjøt / reinskore kjøtreinskore kjøt
3 blautdelar av fisk, skaldyr eller krypdyr
kjøt av hummar, slangekjøt av hummar, slange
: kjøt av hummar, slangekjøt av hummar, slange
3 blautdelar av fisk, skaldyr eller krypdyr
kjøt av hummar, slangekjøt av hummar, slange
: kjøt av hummar, slangekjøt av hummar, slange
4 mjukt, saftrikt vev i planter
fruktkjøtfruktkjøt
: fruktkjøtfruktkjøt
4 mjukt, saftrikt vev i planter
fruktkjøtfruktkjøt
: fruktkjøtfruktkjøt
5 i overført tyding og eldre religiøst mål: lekam, kropp, menneske(natur)
oppstoda av kjøtetoppstoda av kjøtet
: oppstoda av kjøtetoppstoda av kjøtet
// til skilnad frå sjel, ånd (etter Matt. 26,41):
ånda er villig, men kjøtet er veiktånda er villig, men kjøtet er veikt
: ånda er villig, men kjøtet er veiktånda er villig, men kjøtet er veikt
// til skilnad frå sjel, ånd (etter Matt. 26,41):
ånda er villig, men kjøtet er veiktånda er villig, men kjøtet er veikt
: ånda er villig, men kjøtet er veiktånda er villig, men kjøtet er veikt
5 i overført tyding og eldre religiøst mål: lekam, kropp, menneske(natur)
oppstoda av kjøtetoppstoda av kjøtet
: oppstoda av kjøtetoppstoda av kjøtet
// til skilnad frå sjel, ånd (etter Matt. 26,41):
ånda er villig, men kjøtet er veiktånda er villig, men kjøtet er veikt
: ånda er villig, men kjøtet er veiktånda er villig, men kjøtet er veikt
// til skilnad frå sjel, ånd (etter Matt. 26,41):
ånda er villig, men kjøtet er veiktånda er villig, men kjøtet er veikt
: ånda er villig, men kjøtet er veiktånda er villig, men kjøtet er veikt

 

Resultat pr. side  
 
Nynorskordboka har oppdatert rettskriving i oppslagsord og bøyingar, men innhaldet elles er ikkje gjennomgått enno. Klikk på bøyingskode eller ordklasse utheva i blått for å få fram bøyingsmønster.
 

Universitetet i Bergen overtek ordbøkene

Universitetet i Bergen overtek frå 15. juni 2016 rolla til Universitetet i Oslo som samarbeidspartnar med Språkrådet. Ordbøkene vil inntil vidare ha same nettadresse som før. Ordboktenesta skal halde fram som ei gratis teneste til nytte for alle. Universitetet i Bergen vil saman med Språkrådet vidareutvikle tenesta med mellom anna ein ordbokapp.

 

Ordbøkene vart lanserte på papir 1986, på internett i mai 1991 og på web i 1993. I byrjinga var dei ikkje mykje brukte på nett. I år 2000 var det om lag 1 600 oppslag i Bokmålsordboka i døgnet. I første veke av juni var det 160 000 oppslag i Bokmålsordboka og 111 000 oppslag i Nynorskordboka i døgnet. Ein førebels topp vart nådd under ein av eksamensdagane i mai i år, med 330 000 oppslag i kvar av ordbøkene.

 

Vi er spesielt nøgde med å kunne vise korleis kvart ord skal bøyast. Den tenesta er svært mykje brukt. Ordbøkene har synt seg å vere ein svært effektiv måte å formidle kunnskap om norsk språk på. For oss som har bygd opp denne tenesta gjennom meir enn 40 år, er det derfor litt vemodig at Universitetet i Oslo gjev ho frå seg. Men Universitetet i Bergen har lang tradisjon i å formidle språkkunnskap på nett. Så ordbøkene kjem i dei beste hender!

 

På vegner av alle som har jobba med ordboktenesta,

 

Christian-Emil Smith Ore

Universitetet i Oslo i samarbeid med Språkrådet © 2015
E-post: ordbokene@iln.uio.no