Begge

Bokmål

Nynorsk

 

Bokmålsordboka

OppslagsordOrdbokartikkel
I sin det.
I dette vinduet skal du finne tabell det. for oppslagsordet sin
(norr. sinn, i betydning 3 (trolig ) fra lavtysk )
1 brukt for å vise tilbake til subjektet i setningen når det står i 3. person entall eller flertall :
han tok s- hatt og gikkhan tok s- hatt og gikk / han forstuet beinet sitthan forstuet beinet sitt / de tok pengene s-ede tok pengene s-e / gå s- vei vekk, bortgå s- vei vekk, bort
han tok s- hatt og gikkhan tok s- hatt og gikk / han forstuet beinet sitthan forstuet beinet sitt / de tok pengene s-ede tok pengene s-e / gå s- vei vekk, bortgå s- vei vekk, bort
// substantiv :
sørge for s-e dem en tar seg av, sin familiesørge for s-e dem en tar seg av, sin familie / ha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandresha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandres / gå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e lgå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e l / få sitt det som faller på en, det en fortjenerfå sitt det som faller på en, det en fortjener / gjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirkegjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirke
sørge for s-e dem en tar seg av, sin familiesørge for s-e dem en tar seg av, sin familie / ha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandresha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandres / gå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e lgå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e l / få sitt det som faller på en, det en fortjenerfå sitt det som faller på en, det en fortjener / gjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirkegjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirke
// substantiv :
sørge for s-e dem en tar seg av, sin familiesørge for s-e dem en tar seg av, sin familie / ha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandresha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandres / gå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e lgå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e l / få sitt det som faller på en, det en fortjenerfå sitt det som faller på en, det en fortjener / gjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirkegjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirke
sørge for s-e dem en tar seg av, sin familiesørge for s-e dem en tar seg av, sin familie / ha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandresha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandres / gå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e lgå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e l / få sitt det som faller på en, det en fortjenerfå sitt det som faller på en, det en fortjener / gjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirkegjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirke
// ved mål og tallangivelser:
veie s-e 100 kgveie s-e 100 kg / turen tok s-e seks timerturen tok s-e seks timer / ta s- tid lang tidta s- tid lang tid / ha s-e fordeler visse fordelerha s-e fordeler visse fordeler
veie s-e 100 kgveie s-e 100 kg / turen tok s-e seks timerturen tok s-e seks timer / ta s- tid lang tidta s- tid lang tid / ha s-e fordeler visse fordelerha s-e fordeler visse fordeler
// ved mål og tallangivelser:
veie s-e 100 kgveie s-e 100 kg / turen tok s-e seks timerturen tok s-e seks timer / ta s- tid lang tidta s- tid lang tid / ha s-e fordeler visse fordelerha s-e fordeler visse fordeler
veie s-e 100 kgveie s-e 100 kg / turen tok s-e seks timerturen tok s-e seks timer / ta s- tid lang tidta s- tid lang tid / ha s-e fordeler visse fordelerha s-e fordeler visse fordeler
1 brukt for å vise tilbake til subjektet i setningen når det står i 3. person entall eller flertall :
han tok s- hatt og gikkhan tok s- hatt og gikk / han forstuet beinet sitthan forstuet beinet sitt / de tok pengene s-ede tok pengene s-e / gå s- vei vekk, bortgå s- vei vekk, bort
han tok s- hatt og gikkhan tok s- hatt og gikk / han forstuet beinet sitthan forstuet beinet sitt / de tok pengene s-ede tok pengene s-e / gå s- vei vekk, bortgå s- vei vekk, bort
// substantiv :
sørge for s-e dem en tar seg av, sin familiesørge for s-e dem en tar seg av, sin familie / ha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandresha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandres / gå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e lgå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e l / få sitt det som faller på en, det en fortjenerfå sitt det som faller på en, det en fortjener / gjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirkegjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirke
sørge for s-e dem en tar seg av, sin familiesørge for s-e dem en tar seg av, sin familie / ha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandresha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandres / gå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e lgå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e l / få sitt det som faller på en, det en fortjenerfå sitt det som faller på en, det en fortjener / gjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirkegjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirke
// substantiv :
sørge for s-e dem en tar seg av, sin familiesørge for s-e dem en tar seg av, sin familie / ha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandresha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandres / gå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e lgå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e l / få sitt det som faller på en, det en fortjenerfå sitt det som faller på en, det en fortjener / gjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirkegjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirke
sørge for s-e dem en tar seg av, sin familiesørge for s-e dem en tar seg av, sin familie / ha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandresha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandres / gå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e lgå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e l / få sitt det som faller på en, det en fortjenerfå sitt det som faller på en, det en fortjener / gjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirkegjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirke
// ved mål og tallangivelser:
veie s-e 100 kgveie s-e 100 kg / turen tok s-e seks timerturen tok s-e seks timer / ta s- tid lang tidta s- tid lang tid / ha s-e fordeler visse fordelerha s-e fordeler visse fordeler
veie s-e 100 kgveie s-e 100 kg / turen tok s-e seks timerturen tok s-e seks timer / ta s- tid lang tidta s- tid lang tid / ha s-e fordeler visse fordelerha s-e fordeler visse fordeler
// ved mål og tallangivelser:
veie s-e 100 kgveie s-e 100 kg / turen tok s-e seks timerturen tok s-e seks timer / ta s- tid lang tidta s- tid lang tid / ha s-e fordeler visse fordelerha s-e fordeler visse fordeler
veie s-e 100 kgveie s-e 100 kg / turen tok s-e seks timerturen tok s-e seks timer / ta s- tid lang tidta s- tid lang tid / ha s-e fordeler visse fordelerha s-e fordeler visse fordeler
2 i faste forbindelser:
i s- tid en gang (i fortiden)i s- tid en gang (i fortiden) / til s-e tider av og tiltil s-e tider av og til / være gutten s-, jenta si en som er flink, vet å greie segvære gutten s-, jenta si en som er flink, vet å greie seg
i s- tid en gang (i fortiden)i s- tid en gang (i fortiden) / til s-e tider av og tiltil s-e tider av og til / være gutten s-, jenta si en som er flink, vet å greie segvære gutten s-, jenta si en som er flink, vet å greie seg
2 i faste forbindelser:
i s- tid en gang (i fortiden)i s- tid en gang (i fortiden) / til s-e tider av og tiltil s-e tider av og til / være gutten s-, jenta si en som er flink, vet å greie segvære gutten s-, jenta si en som er flink, vet å greie seg
i s- tid en gang (i fortiden)i s- tid en gang (i fortiden) / til s-e tider av og tiltil s-e tider av og til / være gutten s-, jenta si en som er flink, vet å greie segvære gutten s-, jenta si en som er flink, vet å greie seg
3 brukt trykkløst etter et substantiv eller pronomen:
hvem s- hatt er det?hvem s- hatt er det? / det er far s-det er far s- / jeg kjenner godt Rud s-e familien Rudjeg kjenner godt Rud s-e familien Rud
hvem s- hatt er det?hvem s- hatt er det? / det er far s-det er far s- / jeg kjenner godt Rud s-e familien Rudjeg kjenner godt Rud s-e familien Rud
3 brukt trykkløst etter et substantiv eller pronomen:
hvem s- hatt er det?hvem s- hatt er det? / det er far s-det er far s- / jeg kjenner godt Rud s-e familien Rudjeg kjenner godt Rud s-e familien Rud
hvem s- hatt er det?hvem s- hatt er det? / det er far s-det er far s- / jeg kjenner godt Rud s-e familien Rudjeg kjenner godt Rud s-e familien Rud
1 brukt for å vise tilbake til subjektet i setningen når det står i 3. person entall eller flertall :
han tok s- hatt og gikkhan tok s- hatt og gikk / han forstuet beinet sitthan forstuet beinet sitt / de tok pengene s-ede tok pengene s-e / gå s- vei vekk, bortgå s- vei vekk, bort
han tok s- hatt og gikkhan tok s- hatt og gikk / han forstuet beinet sitthan forstuet beinet sitt / de tok pengene s-ede tok pengene s-e / gå s- vei vekk, bortgå s- vei vekk, bort
// substantiv :
sørge for s-e dem en tar seg av, sin familiesørge for s-e dem en tar seg av, sin familie / ha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandresha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandres / gå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e lgå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e l / få sitt det som faller på en, det en fortjenerfå sitt det som faller på en, det en fortjener / gjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirkegjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirke
sørge for s-e dem en tar seg av, sin familiesørge for s-e dem en tar seg av, sin familie / ha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandresha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandres / gå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e lgå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e l / få sitt det som faller på en, det en fortjenerfå sitt det som faller på en, det en fortjener / gjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirkegjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirke
// substantiv :
sørge for s-e dem en tar seg av, sin familiesørge for s-e dem en tar seg av, sin familie / ha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandresha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandres / gå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e lgå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e l / få sitt det som faller på en, det en fortjenerfå sitt det som faller på en, det en fortjener / gjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirkegjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirke
sørge for s-e dem en tar seg av, sin familiesørge for s-e dem en tar seg av, sin familie / ha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandresha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandres / gå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e lgå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e l / få sitt det som faller på en, det en fortjenerfå sitt det som faller på en, det en fortjener / gjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirkegjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirke
// ved mål og tallangivelser:
veie s-e 100 kgveie s-e 100 kg / turen tok s-e seks timerturen tok s-e seks timer / ta s- tid lang tidta s- tid lang tid / ha s-e fordeler visse fordelerha s-e fordeler visse fordeler
veie s-e 100 kgveie s-e 100 kg / turen tok s-e seks timerturen tok s-e seks timer / ta s- tid lang tidta s- tid lang tid / ha s-e fordeler visse fordelerha s-e fordeler visse fordeler
// ved mål og tallangivelser:
veie s-e 100 kgveie s-e 100 kg / turen tok s-e seks timerturen tok s-e seks timer / ta s- tid lang tidta s- tid lang tid / ha s-e fordeler visse fordelerha s-e fordeler visse fordeler
veie s-e 100 kgveie s-e 100 kg / turen tok s-e seks timerturen tok s-e seks timer / ta s- tid lang tidta s- tid lang tid / ha s-e fordeler visse fordelerha s-e fordeler visse fordeler
1 brukt for å vise tilbake til subjektet i setningen når det står i 3. person entall eller flertall :
han tok s- hatt og gikkhan tok s- hatt og gikk / han forstuet beinet sitthan forstuet beinet sitt / de tok pengene s-ede tok pengene s-e / gå s- vei vekk, bortgå s- vei vekk, bort
han tok s- hatt og gikkhan tok s- hatt og gikk / han forstuet beinet sitthan forstuet beinet sitt / de tok pengene s-ede tok pengene s-e / gå s- vei vekk, bortgå s- vei vekk, bort
// substantiv :
sørge for s-e dem en tar seg av, sin familiesørge for s-e dem en tar seg av, sin familie / ha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandresha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandres / gå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e lgå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e l / få sitt det som faller på en, det en fortjenerfå sitt det som faller på en, det en fortjener / gjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirkegjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirke
sørge for s-e dem en tar seg av, sin familiesørge for s-e dem en tar seg av, sin familie / ha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandresha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandres / gå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e lgå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e l / få sitt det som faller på en, det en fortjenerfå sitt det som faller på en, det en fortjener / gjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirkegjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirke
// substantiv :
sørge for s-e dem en tar seg av, sin familiesørge for s-e dem en tar seg av, sin familie / ha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandresha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandres / gå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e lgå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e l / få sitt det som faller på en, det en fortjenerfå sitt det som faller på en, det en fortjener / gjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirkegjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirke
sørge for s-e dem en tar seg av, sin familiesørge for s-e dem en tar seg av, sin familie / ha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandresha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandres / gå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e lgå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e l / få sitt det som faller på en, det en fortjenerfå sitt det som faller på en, det en fortjener / gjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirkegjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirke
// ved mål og tallangivelser:
veie s-e 100 kgveie s-e 100 kg / turen tok s-e seks timerturen tok s-e seks timer / ta s- tid lang tidta s- tid lang tid / ha s-e fordeler visse fordelerha s-e fordeler visse fordeler
veie s-e 100 kgveie s-e 100 kg / turen tok s-e seks timerturen tok s-e seks timer / ta s- tid lang tidta s- tid lang tid / ha s-e fordeler visse fordelerha s-e fordeler visse fordeler
// ved mål og tallangivelser:
veie s-e 100 kgveie s-e 100 kg / turen tok s-e seks timerturen tok s-e seks timer / ta s- tid lang tidta s- tid lang tid / ha s-e fordeler visse fordelerha s-e fordeler visse fordeler
veie s-e 100 kgveie s-e 100 kg / turen tok s-e seks timerturen tok s-e seks timer / ta s- tid lang tidta s- tid lang tid / ha s-e fordeler visse fordelerha s-e fordeler visse fordeler
2 i faste forbindelser:
i s- tid en gang (i fortiden)i s- tid en gang (i fortiden) / til s-e tider av og tiltil s-e tider av og til / være gutten s-, jenta si en som er flink, vet å greie segvære gutten s-, jenta si en som er flink, vet å greie seg
i s- tid en gang (i fortiden)i s- tid en gang (i fortiden) / til s-e tider av og tiltil s-e tider av og til / være gutten s-, jenta si en som er flink, vet å greie segvære gutten s-, jenta si en som er flink, vet å greie seg
2 i faste forbindelser:
i s- tid en gang (i fortiden)i s- tid en gang (i fortiden) / til s-e tider av og tiltil s-e tider av og til / være gutten s-, jenta si en som er flink, vet å greie segvære gutten s-, jenta si en som er flink, vet å greie seg
i s- tid en gang (i fortiden)i s- tid en gang (i fortiden) / til s-e tider av og tiltil s-e tider av og til / være gutten s-, jenta si en som er flink, vet å greie segvære gutten s-, jenta si en som er flink, vet å greie seg
3 brukt trykkløst etter et substantiv eller pronomen:
hvem s- hatt er det?hvem s- hatt er det? / det er far s-det er far s- / jeg kjenner godt Rud s-e familien Rudjeg kjenner godt Rud s-e familien Rud
hvem s- hatt er det?hvem s- hatt er det? / det er far s-det er far s- / jeg kjenner godt Rud s-e familien Rudjeg kjenner godt Rud s-e familien Rud
3 brukt trykkløst etter et substantiv eller pronomen:
hvem s- hatt er det?hvem s- hatt er det? / det er far s-det er far s- / jeg kjenner godt Rud s-e familien Rudjeg kjenner godt Rud s-e familien Rud
hvem s- hatt er det?hvem s- hatt er det? / det er far s-det er far s- / jeg kjenner godt Rud s-e familien Rudjeg kjenner godt Rud s-e familien Rud
II sin forkorting for sinus (2) forkorting for sinus (2)
 
Bokmålsordboka er under oppgradering. Feil kan forekomme i opprettingsperioden.

Nynorskordboka

OppslagsordOrdbokartikkel
I sin det.
I dette vinduet skal du finne tabell det. for oppslagsordet sin
(norr. sinn, sín, sitt, sínir; i tyding 3 (truleg) frå lågtysk )
1 som adjektiv, brukt i eigedoms- og tilhøyrslesamanheng for å vise attende til subjekt i setninga når det står i tredje person eintal eller . fleirtal:
ho kravde løna siho kravde løna si / dei vaska hendene sinedei vaska hendene sine / syte for seg og sine syte for dei ein har ansvar for, særleg familiensyte for seg og sine syte for dei ein har ansvar for, særleg familien
ho kravde løna siho kravde løna si / dei vaska hendene sinedei vaska hendene sine / syte for seg og sine syte for dei ein har ansvar for, særleg familiensyte for seg og sine syte for dei ein har ansvar for, særleg familien
// peikande med trykk:
han tok hatten sin til kollektbøssehan tok hatten sin til kollektbøsse / vege sine 100 kg vege (litt over) 100 kgvege sine 100 kg vege (litt over) 100 kg / ta si tid ta lang tidta si tid ta lang tid / gå sin veg gå vekk, bortgå sin veg gå vekk, bort
han tok hatten sin til kollektbøssehan tok hatten sin til kollektbøsse / vege sine 100 kg vege (litt over) 100 kgvege sine 100 kg vege (litt over) 100 kg / ta si tid ta lang tidta si tid ta lang tid / gå sin veg gå vekk, bortgå sin veg gå vekk, bort
// peikande med trykk:
han tok hatten sin til kollektbøssehan tok hatten sin til kollektbøsse / vege sine 100 kg vege (litt over) 100 kgvege sine 100 kg vege (litt over) 100 kg / ta si tid ta lang tidta si tid ta lang tid / gå sin veg gå vekk, bortgå sin veg gå vekk, bort
han tok hatten sin til kollektbøssehan tok hatten sin til kollektbøsse / vege sine 100 kg vege (litt over) 100 kgvege sine 100 kg vege (litt over) 100 kg / ta si tid ta lang tidta si tid ta lang tid / gå sin veg gå vekk, bortgå sin veg gå vekk, bort
// som substantiv:
ha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrastha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
ha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrastha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
// som substantiv:
ha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrastha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
ha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrastha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
//
gå kvar til sitt gå heim, til arbeidet e l gå heim, til arbeidet e l
gå kvar til sitt gå heim, til arbeidet e l gå heim, til arbeidet e l //
få sitt få det som fell på ein, det ein fortener få det som fell på ein, det ein fortener
få sitt få det som fell på ein, det ein fortener få det som fell på ein, det ein fortener //
gjere sitt gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene
gjere sitt gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene
1 som adjektiv, brukt i eigedoms- og tilhøyrslesamanheng for å vise attende til subjekt i setninga når det står i tredje person eintal eller . fleirtal:
ho kravde løna siho kravde løna si / dei vaska hendene sinedei vaska hendene sine / syte for seg og sine syte for dei ein har ansvar for, særleg familiensyte for seg og sine syte for dei ein har ansvar for, særleg familien
ho kravde løna siho kravde løna si / dei vaska hendene sinedei vaska hendene sine / syte for seg og sine syte for dei ein har ansvar for, særleg familiensyte for seg og sine syte for dei ein har ansvar for, særleg familien
// peikande med trykk:
han tok hatten sin til kollektbøssehan tok hatten sin til kollektbøsse / vege sine 100 kg vege (litt over) 100 kgvege sine 100 kg vege (litt over) 100 kg / ta si tid ta lang tidta si tid ta lang tid / gå sin veg gå vekk, bortgå sin veg gå vekk, bort
han tok hatten sin til kollektbøssehan tok hatten sin til kollektbøsse / vege sine 100 kg vege (litt over) 100 kgvege sine 100 kg vege (litt over) 100 kg / ta si tid ta lang tidta si tid ta lang tid / gå sin veg gå vekk, bortgå sin veg gå vekk, bort
// peikande med trykk:
han tok hatten sin til kollektbøssehan tok hatten sin til kollektbøsse / vege sine 100 kg vege (litt over) 100 kgvege sine 100 kg vege (litt over) 100 kg / ta si tid ta lang tidta si tid ta lang tid / gå sin veg gå vekk, bortgå sin veg gå vekk, bort
han tok hatten sin til kollektbøssehan tok hatten sin til kollektbøsse / vege sine 100 kg vege (litt over) 100 kgvege sine 100 kg vege (litt over) 100 kg / ta si tid ta lang tidta si tid ta lang tid / gå sin veg gå vekk, bortgå sin veg gå vekk, bort
// som substantiv:
ha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrastha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
ha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrastha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
// som substantiv:
ha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrastha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
ha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrastha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
//
gå kvar til sitt gå heim, til arbeidet e l gå heim, til arbeidet e l
gå kvar til sitt gå heim, til arbeidet e l gå heim, til arbeidet e l //
få sitt få det som fell på ein, det ein fortener få det som fell på ein, det ein fortener
få sitt få det som fell på ein, det ein fortener få det som fell på ein, det ein fortener //
gjere sitt gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene
gjere sitt gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene
2 i faste uttrykk:
vere jenta si, guten sin ei(n) som er flink, veit å greie segvere jenta si, guten sin ei(n) som er flink, veit å greie seg
vere jenta si, guten sin ei(n) som er flink, veit å greie segvere jenta si, guten sin ei(n) som er flink, veit å greie seg
//
i si tid eingong eingong
i si tid eingong eingong //
til sine tider av og til av og til
til sine tider av og til av og til
2 i faste uttrykk:
vere jenta si, guten sin ei(n) som er flink, veit å greie segvere jenta si, guten sin ei(n) som er flink, veit å greie seg
vere jenta si, guten sin ei(n) som er flink, veit å greie segvere jenta si, guten sin ei(n) som er flink, veit å greie seg
//
i si tid eingong eingong
i si tid eingong eingong //
til sine tider av og til av og til
til sine tider av og til av og til
3 brukt trykklett som genitivsomskriving i uttrykk for eigedom og tilhøyrsle:
det er guten si bokdet er guten si bok / det var mor sine orddet var mor sine ord / dette er Stortinget si sakdette er Stortinget si sak / Hansen sine familien HansenHansen sine familien Hansen
det er guten si bokdet er guten si bok / det var mor sine orddet var mor sine ord / dette er Stortinget si sakdette er Stortinget si sak / Hansen sine familien HansenHansen sine familien Hansen
3 brukt trykklett som genitivsomskriving i uttrykk for eigedom og tilhøyrsle:
det er guten si bokdet er guten si bok / det var mor sine orddet var mor sine ord / dette er Stortinget si sakdette er Stortinget si sak / Hansen sine familien HansenHansen sine familien Hansen
det er guten si bokdet er guten si bok / det var mor sine orddet var mor sine ord / dette er Stortinget si sakdette er Stortinget si sak / Hansen sine familien HansenHansen sine familien Hansen
1 som adjektiv, brukt i eigedoms- og tilhøyrslesamanheng for å vise attende til subjekt i setninga når det står i tredje person eintal eller . fleirtal:
ho kravde løna siho kravde løna si / dei vaska hendene sinedei vaska hendene sine / syte for seg og sine syte for dei ein har ansvar for, særleg familiensyte for seg og sine syte for dei ein har ansvar for, særleg familien
ho kravde løna siho kravde løna si / dei vaska hendene sinedei vaska hendene sine / syte for seg og sine syte for dei ein har ansvar for, særleg familiensyte for seg og sine syte for dei ein har ansvar for, særleg familien
// peikande med trykk:
han tok hatten sin til kollektbøssehan tok hatten sin til kollektbøsse / vege sine 100 kg vege (litt over) 100 kgvege sine 100 kg vege (litt over) 100 kg / ta si tid ta lang tidta si tid ta lang tid / gå sin veg gå vekk, bortgå sin veg gå vekk, bort
han tok hatten sin til kollektbøssehan tok hatten sin til kollektbøsse / vege sine 100 kg vege (litt over) 100 kgvege sine 100 kg vege (litt over) 100 kg / ta si tid ta lang tidta si tid ta lang tid / gå sin veg gå vekk, bortgå sin veg gå vekk, bort
// peikande med trykk:
han tok hatten sin til kollektbøssehan tok hatten sin til kollektbøsse / vege sine 100 kg vege (litt over) 100 kgvege sine 100 kg vege (litt over) 100 kg / ta si tid ta lang tidta si tid ta lang tid / gå sin veg gå vekk, bortgå sin veg gå vekk, bort
han tok hatten sin til kollektbøssehan tok hatten sin til kollektbøsse / vege sine 100 kg vege (litt over) 100 kgvege sine 100 kg vege (litt over) 100 kg / ta si tid ta lang tidta si tid ta lang tid / gå sin veg gå vekk, bortgå sin veg gå vekk, bort
// som substantiv:
ha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrastha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
ha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrastha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
// som substantiv:
ha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrastha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
ha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrastha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
//
gå kvar til sitt gå heim, til arbeidet e l gå heim, til arbeidet e l
gå kvar til sitt gå heim, til arbeidet e l gå heim, til arbeidet e l //
få sitt få det som fell på ein, det ein fortener få det som fell på ein, det ein fortener
få sitt få det som fell på ein, det ein fortener få det som fell på ein, det ein fortener //
gjere sitt gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene
gjere sitt gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene
1 som adjektiv, brukt i eigedoms- og tilhøyrslesamanheng for å vise attende til subjekt i setninga når det står i tredje person eintal eller . fleirtal:
ho kravde løna siho kravde løna si / dei vaska hendene sinedei vaska hendene sine / syte for seg og sine syte for dei ein har ansvar for, særleg familiensyte for seg og sine syte for dei ein har ansvar for, særleg familien
ho kravde løna siho kravde løna si / dei vaska hendene sinedei vaska hendene sine / syte for seg og sine syte for dei ein har ansvar for, særleg familiensyte for seg og sine syte for dei ein har ansvar for, særleg familien
// peikande med trykk:
han tok hatten sin til kollektbøssehan tok hatten sin til kollektbøsse / vege sine 100 kg vege (litt over) 100 kgvege sine 100 kg vege (litt over) 100 kg / ta si tid ta lang tidta si tid ta lang tid / gå sin veg gå vekk, bortgå sin veg gå vekk, bort
han tok hatten sin til kollektbøssehan tok hatten sin til kollektbøsse / vege sine 100 kg vege (litt over) 100 kgvege sine 100 kg vege (litt over) 100 kg / ta si tid ta lang tidta si tid ta lang tid / gå sin veg gå vekk, bortgå sin veg gå vekk, bort
// peikande med trykk:
han tok hatten sin til kollektbøssehan tok hatten sin til kollektbøsse / vege sine 100 kg vege (litt over) 100 kgvege sine 100 kg vege (litt over) 100 kg / ta si tid ta lang tidta si tid ta lang tid / gå sin veg gå vekk, bortgå sin veg gå vekk, bort
han tok hatten sin til kollektbøssehan tok hatten sin til kollektbøsse / vege sine 100 kg vege (litt over) 100 kgvege sine 100 kg vege (litt over) 100 kg / ta si tid ta lang tidta si tid ta lang tid / gå sin veg gå vekk, bortgå sin veg gå vekk, bort
// som substantiv:
ha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrastha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
ha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrastha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
// som substantiv:
ha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrastha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
ha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrastha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
//
gå kvar til sitt gå heim, til arbeidet e l gå heim, til arbeidet e l
gå kvar til sitt gå heim, til arbeidet e l gå heim, til arbeidet e l //
få sitt få det som fell på ein, det ein fortener få det som fell på ein, det ein fortener
få sitt få det som fell på ein, det ein fortener få det som fell på ein, det ein fortener //
gjere sitt gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene
gjere sitt gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene
2 i faste uttrykk:
vere jenta si, guten sin ei(n) som er flink, veit å greie segvere jenta si, guten sin ei(n) som er flink, veit å greie seg
vere jenta si, guten sin ei(n) som er flink, veit å greie segvere jenta si, guten sin ei(n) som er flink, veit å greie seg
//
i si tid eingong eingong
i si tid eingong eingong //
til sine tider av og til av og til
til sine tider av og til av og til
2 i faste uttrykk:
vere jenta si, guten sin ei(n) som er flink, veit å greie segvere jenta si, guten sin ei(n) som er flink, veit å greie seg
vere jenta si, guten sin ei(n) som er flink, veit å greie segvere jenta si, guten sin ei(n) som er flink, veit å greie seg
//
i si tid eingong eingong
i si tid eingong eingong //
til sine tider av og til av og til
til sine tider av og til av og til
3 brukt trykklett som genitivsomskriving i uttrykk for eigedom og tilhøyrsle:
det er guten si bokdet er guten si bok / det var mor sine orddet var mor sine ord / dette er Stortinget si sakdette er Stortinget si sak / Hansen sine familien HansenHansen sine familien Hansen
det er guten si bokdet er guten si bok / det var mor sine orddet var mor sine ord / dette er Stortinget si sakdette er Stortinget si sak / Hansen sine familien HansenHansen sine familien Hansen
3 brukt trykklett som genitivsomskriving i uttrykk for eigedom og tilhøyrsle:
det er guten si bokdet er guten si bok / det var mor sine orddet var mor sine ord / dette er Stortinget si sakdette er Stortinget si sak / Hansen sine familien HansenHansen sine familien Hansen
det er guten si bokdet er guten si bok / det var mor sine orddet var mor sine ord / dette er Stortinget si sakdette er Stortinget si sak / Hansen sine familien HansenHansen sine familien Hansen
II sin forkorting for sinus forkorting for sinus
 
Nynorskordboka har oppdatert rettskriving i oppslagsord og bøyingar, men innhaldet elles er ikkje gjennomgått enno. Klikk på bøyingskode eller ordklasse utheva i blått for å få fram bøyingsmønster.

NB! sidene er under oppdatering, det kan være problemer 4/12-14

Universitetet i Oslo i samarbeid med Språkrådet © 2010
E-post: ordbokene@iln.uio.no