Begge

Bokmål

Nynorsk

 

Bokmålsordboka

OppslagsordOrdbokartikkel
I sin det.
I dette vinduet skal du finne tabell det. for oppslagsordet sin
(norr. sinn, i betydning 3 (trolig ) fra lavtysk )
1 brukt for å vise tilbake til subjektet i setningen når det står i 3. person entall eller flertall :
han tok s- hatt og gikkhan tok s- hatt og gikk / han forstuet beinet sitthan forstuet beinet sitt / de tok pengene s-ede tok pengene s-e / gå s- vei vekk, bortgå s- vei vekk, bort
: han tok s- hatt og gikkhan tok s- hatt og gikk / han forstuet beinet sitthan forstuet beinet sitt / de tok pengene s-ede tok pengene s-e / gå s- vei vekk, bortgå s- vei vekk, bort
// som substantiv :
sørge for s-e dem en tar seg av, sin familiesørge for s-e dem en tar seg av, sin familie / ha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandresha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandres / gå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e lgå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e l / få sitt det som faller på en, det en fortjenerfå sitt det som faller på en, det en fortjener / gjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirkegjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirke
: sørge for s-e dem en tar seg av, sin familiesørge for s-e dem en tar seg av, sin familie / ha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandresha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandres / gå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e lgå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e l / få sitt det som faller på en, det en fortjenerfå sitt det som faller på en, det en fortjener / gjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirkegjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirke
// som substantiv :
sørge for s-e dem en tar seg av, sin familiesørge for s-e dem en tar seg av, sin familie / ha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandresha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandres / gå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e lgå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e l / få sitt det som faller på en, det en fortjenerfå sitt det som faller på en, det en fortjener / gjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirkegjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirke
: sørge for s-e dem en tar seg av, sin familiesørge for s-e dem en tar seg av, sin familie / ha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandresha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandres / gå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e lgå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e l / få sitt det som faller på en, det en fortjenerfå sitt det som faller på en, det en fortjener / gjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirkegjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirke
// ved mål og tallangivelser:
veie s-e 100 kgveie s-e 100 kg / turen tok s-e seks timerturen tok s-e seks timer / ta s- tid lang tidta s- tid lang tid / ha s-e fordeler visse fordelerha s-e fordeler visse fordeler
: veie s-e 100 kgveie s-e 100 kg / turen tok s-e seks timerturen tok s-e seks timer / ta s- tid lang tidta s- tid lang tid / ha s-e fordeler visse fordelerha s-e fordeler visse fordeler
// ved mål og tallangivelser:
veie s-e 100 kgveie s-e 100 kg / turen tok s-e seks timerturen tok s-e seks timer / ta s- tid lang tidta s- tid lang tid / ha s-e fordeler visse fordelerha s-e fordeler visse fordeler
: veie s-e 100 kgveie s-e 100 kg / turen tok s-e seks timerturen tok s-e seks timer / ta s- tid lang tidta s- tid lang tid / ha s-e fordeler visse fordelerha s-e fordeler visse fordeler
1 brukt for å vise tilbake til subjektet i setningen når det står i 3. person entall eller flertall :
han tok s- hatt og gikkhan tok s- hatt og gikk / han forstuet beinet sitthan forstuet beinet sitt / de tok pengene s-ede tok pengene s-e / gå s- vei vekk, bortgå s- vei vekk, bort
: han tok s- hatt og gikkhan tok s- hatt og gikk / han forstuet beinet sitthan forstuet beinet sitt / de tok pengene s-ede tok pengene s-e / gå s- vei vekk, bortgå s- vei vekk, bort
// som substantiv :
sørge for s-e dem en tar seg av, sin familiesørge for s-e dem en tar seg av, sin familie / ha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandresha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandres / gå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e lgå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e l / få sitt det som faller på en, det en fortjenerfå sitt det som faller på en, det en fortjener / gjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirkegjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirke
: sørge for s-e dem en tar seg av, sin familiesørge for s-e dem en tar seg av, sin familie / ha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandresha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandres / gå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e lgå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e l / få sitt det som faller på en, det en fortjenerfå sitt det som faller på en, det en fortjener / gjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirkegjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirke
// som substantiv :
sørge for s-e dem en tar seg av, sin familiesørge for s-e dem en tar seg av, sin familie / ha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandresha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandres / gå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e lgå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e l / få sitt det som faller på en, det en fortjenerfå sitt det som faller på en, det en fortjener / gjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirkegjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirke
: sørge for s-e dem en tar seg av, sin familiesørge for s-e dem en tar seg av, sin familie / ha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandresha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandres / gå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e lgå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e l / få sitt det som faller på en, det en fortjenerfå sitt det som faller på en, det en fortjener / gjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirkegjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirke
// ved mål og tallangivelser:
veie s-e 100 kgveie s-e 100 kg / turen tok s-e seks timerturen tok s-e seks timer / ta s- tid lang tidta s- tid lang tid / ha s-e fordeler visse fordelerha s-e fordeler visse fordeler
: veie s-e 100 kgveie s-e 100 kg / turen tok s-e seks timerturen tok s-e seks timer / ta s- tid lang tidta s- tid lang tid / ha s-e fordeler visse fordelerha s-e fordeler visse fordeler
// ved mål og tallangivelser:
veie s-e 100 kgveie s-e 100 kg / turen tok s-e seks timerturen tok s-e seks timer / ta s- tid lang tidta s- tid lang tid / ha s-e fordeler visse fordelerha s-e fordeler visse fordeler
: veie s-e 100 kgveie s-e 100 kg / turen tok s-e seks timerturen tok s-e seks timer / ta s- tid lang tidta s- tid lang tid / ha s-e fordeler visse fordelerha s-e fordeler visse fordeler
2 i faste forbindelser:
i s- tid en gang (i fortiden)i s- tid en gang (i fortiden) / til s-e tider av og tiltil s-e tider av og til / være gutten s-, jenta si en som er flink, vet å greie segvære gutten s-, jenta si en som er flink, vet å greie seg
: i s- tid en gang (i fortiden)i s- tid en gang (i fortiden) / til s-e tider av og tiltil s-e tider av og til / være gutten s-, jenta si en som er flink, vet å greie segvære gutten s-, jenta si en som er flink, vet å greie seg
2 i faste forbindelser:
i s- tid en gang (i fortiden)i s- tid en gang (i fortiden) / til s-e tider av og tiltil s-e tider av og til / være gutten s-, jenta si en som er flink, vet å greie segvære gutten s-, jenta si en som er flink, vet å greie seg
: i s- tid en gang (i fortiden)i s- tid en gang (i fortiden) / til s-e tider av og tiltil s-e tider av og til / være gutten s-, jenta si en som er flink, vet å greie segvære gutten s-, jenta si en som er flink, vet å greie seg
3 brukt trykkløst etter et substantiv eller pronomen:
hvem s- hatt er det?hvem s- hatt er det? / det er far s-det er far s- / jeg kjenner godt Rud s-e familien Rudjeg kjenner godt Rud s-e familien Rud
: hvem s- hatt er det?hvem s- hatt er det? / det er far s-det er far s- / jeg kjenner godt Rud s-e familien Rudjeg kjenner godt Rud s-e familien Rud
3 brukt trykkløst etter et substantiv eller pronomen:
hvem s- hatt er det?hvem s- hatt er det? / det er far s-det er far s- / jeg kjenner godt Rud s-e familien Rudjeg kjenner godt Rud s-e familien Rud
: hvem s- hatt er det?hvem s- hatt er det? / det er far s-det er far s- / jeg kjenner godt Rud s-e familien Rudjeg kjenner godt Rud s-e familien Rud
1 brukt for å vise tilbake til subjektet i setningen når det står i 3. person entall eller flertall :
han tok s- hatt og gikkhan tok s- hatt og gikk / han forstuet beinet sitthan forstuet beinet sitt / de tok pengene s-ede tok pengene s-e / gå s- vei vekk, bortgå s- vei vekk, bort
: han tok s- hatt og gikkhan tok s- hatt og gikk / han forstuet beinet sitthan forstuet beinet sitt / de tok pengene s-ede tok pengene s-e / gå s- vei vekk, bortgå s- vei vekk, bort
// som substantiv :
sørge for s-e dem en tar seg av, sin familiesørge for s-e dem en tar seg av, sin familie / ha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandresha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandres / gå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e lgå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e l / få sitt det som faller på en, det en fortjenerfå sitt det som faller på en, det en fortjener / gjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirkegjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirke
: sørge for s-e dem en tar seg av, sin familiesørge for s-e dem en tar seg av, sin familie / ha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandresha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandres / gå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e lgå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e l / få sitt det som faller på en, det en fortjenerfå sitt det som faller på en, det en fortjener / gjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirkegjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirke
// som substantiv :
sørge for s-e dem en tar seg av, sin familiesørge for s-e dem en tar seg av, sin familie / ha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandresha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandres / gå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e lgå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e l / få sitt det som faller på en, det en fortjenerfå sitt det som faller på en, det en fortjener / gjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirkegjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirke
: sørge for s-e dem en tar seg av, sin familiesørge for s-e dem en tar seg av, sin familie / ha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandresha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandres / gå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e lgå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e l / få sitt det som faller på en, det en fortjenerfå sitt det som faller på en, det en fortjener / gjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirkegjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirke
// ved mål og tallangivelser:
veie s-e 100 kgveie s-e 100 kg / turen tok s-e seks timerturen tok s-e seks timer / ta s- tid lang tidta s- tid lang tid / ha s-e fordeler visse fordelerha s-e fordeler visse fordeler
: veie s-e 100 kgveie s-e 100 kg / turen tok s-e seks timerturen tok s-e seks timer / ta s- tid lang tidta s- tid lang tid / ha s-e fordeler visse fordelerha s-e fordeler visse fordeler
// ved mål og tallangivelser:
veie s-e 100 kgveie s-e 100 kg / turen tok s-e seks timerturen tok s-e seks timer / ta s- tid lang tidta s- tid lang tid / ha s-e fordeler visse fordelerha s-e fordeler visse fordeler
: veie s-e 100 kgveie s-e 100 kg / turen tok s-e seks timerturen tok s-e seks timer / ta s- tid lang tidta s- tid lang tid / ha s-e fordeler visse fordelerha s-e fordeler visse fordeler
1 brukt for å vise tilbake til subjektet i setningen når det står i 3. person entall eller flertall :
han tok s- hatt og gikkhan tok s- hatt og gikk / han forstuet beinet sitthan forstuet beinet sitt / de tok pengene s-ede tok pengene s-e / gå s- vei vekk, bortgå s- vei vekk, bort
: han tok s- hatt og gikkhan tok s- hatt og gikk / han forstuet beinet sitthan forstuet beinet sitt / de tok pengene s-ede tok pengene s-e / gå s- vei vekk, bortgå s- vei vekk, bort
// som substantiv :
sørge for s-e dem en tar seg av, sin familiesørge for s-e dem en tar seg av, sin familie / ha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandresha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandres / gå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e lgå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e l / få sitt det som faller på en, det en fortjenerfå sitt det som faller på en, det en fortjener / gjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirkegjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirke
: sørge for s-e dem en tar seg av, sin familiesørge for s-e dem en tar seg av, sin familie / ha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandresha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandres / gå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e lgå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e l / få sitt det som faller på en, det en fortjenerfå sitt det som faller på en, det en fortjener / gjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirkegjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirke
// som substantiv :
sørge for s-e dem en tar seg av, sin familiesørge for s-e dem en tar seg av, sin familie / ha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandresha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandres / gå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e lgå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e l / få sitt det som faller på en, det en fortjenerfå sitt det som faller på en, det en fortjener / gjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirkegjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirke
: sørge for s-e dem en tar seg av, sin familiesørge for s-e dem en tar seg av, sin familie / ha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandresha sitt på det tørre være vel forsørget; ikke kunne klandres / gå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e lgå hver til sitt hjem, til sitt arbeid e l / få sitt det som faller på en, det en fortjenerfå sitt det som faller på en, det en fortjener / gjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirkegjøre sitt det som faller på en; bidra, medvirke
// ved mål og tallangivelser:
veie s-e 100 kgveie s-e 100 kg / turen tok s-e seks timerturen tok s-e seks timer / ta s- tid lang tidta s- tid lang tid / ha s-e fordeler visse fordelerha s-e fordeler visse fordeler
: veie s-e 100 kgveie s-e 100 kg / turen tok s-e seks timerturen tok s-e seks timer / ta s- tid lang tidta s- tid lang tid / ha s-e fordeler visse fordelerha s-e fordeler visse fordeler
// ved mål og tallangivelser:
veie s-e 100 kgveie s-e 100 kg / turen tok s-e seks timerturen tok s-e seks timer / ta s- tid lang tidta s- tid lang tid / ha s-e fordeler visse fordelerha s-e fordeler visse fordeler
: veie s-e 100 kgveie s-e 100 kg / turen tok s-e seks timerturen tok s-e seks timer / ta s- tid lang tidta s- tid lang tid / ha s-e fordeler visse fordelerha s-e fordeler visse fordeler
2 i faste forbindelser:
i s- tid en gang (i fortiden)i s- tid en gang (i fortiden) / til s-e tider av og tiltil s-e tider av og til / være gutten s-, jenta si en som er flink, vet å greie segvære gutten s-, jenta si en som er flink, vet å greie seg
: i s- tid en gang (i fortiden)i s- tid en gang (i fortiden) / til s-e tider av og tiltil s-e tider av og til / være gutten s-, jenta si en som er flink, vet å greie segvære gutten s-, jenta si en som er flink, vet å greie seg
2 i faste forbindelser:
i s- tid en gang (i fortiden)i s- tid en gang (i fortiden) / til s-e tider av og tiltil s-e tider av og til / være gutten s-, jenta si en som er flink, vet å greie segvære gutten s-, jenta si en som er flink, vet å greie seg
: i s- tid en gang (i fortiden)i s- tid en gang (i fortiden) / til s-e tider av og tiltil s-e tider av og til / være gutten s-, jenta si en som er flink, vet å greie segvære gutten s-, jenta si en som er flink, vet å greie seg
3 brukt trykkløst etter et substantiv eller pronomen:
hvem s- hatt er det?hvem s- hatt er det? / det er far s-det er far s- / jeg kjenner godt Rud s-e familien Rudjeg kjenner godt Rud s-e familien Rud
: hvem s- hatt er det?hvem s- hatt er det? / det er far s-det er far s- / jeg kjenner godt Rud s-e familien Rudjeg kjenner godt Rud s-e familien Rud
3 brukt trykkløst etter et substantiv eller pronomen:
hvem s- hatt er det?hvem s- hatt er det? / det er far s-det er far s- / jeg kjenner godt Rud s-e familien Rudjeg kjenner godt Rud s-e familien Rud
: hvem s- hatt er det?hvem s- hatt er det? / det er far s-det er far s- / jeg kjenner godt Rud s-e familien Rudjeg kjenner godt Rud s-e familien Rud
II sin forkorting for sinus (2) forkorting for sinus (2)

 

Resultat pr. side  
 
Bokmålsordboka er under oppgradering. Feil kan forekomme i opprettingsperioden.

Nynorskordboka

OppslagsordOrdbokartikkel
I sin det.
I dette vinduet skal du finne tabell det. for oppslagsordet sin
(norr. sinn, sín, sitt, sínir; i tyding 3 (truleg) frå lågtysk )
1 som adjektiv, brukt i eigedoms- og tilhøyrslesamanheng for å vise attende til subjekt i setninga når det står i tredje person eintal eller . fleirtal:
ho kravde løna siho kravde løna si / dei vaska hendene sinedei vaska hendene sine / syte for seg og sine syte for dei ein har ansvar for, særleg familiensyte for seg og sine syte for dei ein har ansvar for, særleg familien
: ho kravde løna siho kravde løna si / dei vaska hendene sinedei vaska hendene sine / syte for seg og sine syte for dei ein har ansvar for, særleg familiensyte for seg og sine syte for dei ein har ansvar for, særleg familien
// peikande med trykk:
han tok hatten sin til kollektbøssehan tok hatten sin til kollektbøsse / vege sine 100 kg vege (litt over) 100 kgvege sine 100 kg vege (litt over) 100 kg / ta si tid ta lang tidta si tid ta lang tid / gå sin veg gå vekk, bortgå sin veg gå vekk, bort
: han tok hatten sin til kollektbøssehan tok hatten sin til kollektbøsse / vege sine 100 kg vege (litt over) 100 kgvege sine 100 kg vege (litt over) 100 kg / ta si tid ta lang tidta si tid ta lang tid / gå sin veg gå vekk, bortgå sin veg gå vekk, bort
// peikande med trykk:
han tok hatten sin til kollektbøssehan tok hatten sin til kollektbøsse / vege sine 100 kg vege (litt over) 100 kgvege sine 100 kg vege (litt over) 100 kg / ta si tid ta lang tidta si tid ta lang tid / gå sin veg gå vekk, bortgå sin veg gå vekk, bort
: han tok hatten sin til kollektbøssehan tok hatten sin til kollektbøsse / vege sine 100 kg vege (litt over) 100 kgvege sine 100 kg vege (litt over) 100 kg / ta si tid ta lang tidta si tid ta lang tid / gå sin veg gå vekk, bortgå sin veg gå vekk, bort
// som substantiv:
ha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrastha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
: ha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrastha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
// som substantiv:
ha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrastha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
: ha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrastha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
//
gå kvar til sitt gå heim, til arbeidet e l gå heim, til arbeidet e l
gå kvar til sitt gå heim, til arbeidet e l gå heim, til arbeidet e l //
få sitt få det som fell på ein, det ein fortener få det som fell på ein, det ein fortener
få sitt få det som fell på ein, det ein fortener få det som fell på ein, det ein fortener //
gjere sitt gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene
gjere sitt gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene
1 som adjektiv, brukt i eigedoms- og tilhøyrslesamanheng for å vise attende til subjekt i setninga når det står i tredje person eintal eller . fleirtal:
ho kravde løna siho kravde løna si / dei vaska hendene sinedei vaska hendene sine / syte for seg og sine syte for dei ein har ansvar for, særleg familiensyte for seg og sine syte for dei ein har ansvar for, særleg familien
: ho kravde løna siho kravde løna si / dei vaska hendene sinedei vaska hendene sine / syte for seg og sine syte for dei ein har ansvar for, særleg familiensyte for seg og sine syte for dei ein har ansvar for, særleg familien
// peikande med trykk:
han tok hatten sin til kollektbøssehan tok hatten sin til kollektbøsse / vege sine 100 kg vege (litt over) 100 kgvege sine 100 kg vege (litt over) 100 kg / ta si tid ta lang tidta si tid ta lang tid / gå sin veg gå vekk, bortgå sin veg gå vekk, bort
: han tok hatten sin til kollektbøssehan tok hatten sin til kollektbøsse / vege sine 100 kg vege (litt over) 100 kgvege sine 100 kg vege (litt over) 100 kg / ta si tid ta lang tidta si tid ta lang tid / gå sin veg gå vekk, bortgå sin veg gå vekk, bort
// peikande med trykk:
han tok hatten sin til kollektbøssehan tok hatten sin til kollektbøsse / vege sine 100 kg vege (litt over) 100 kgvege sine 100 kg vege (litt over) 100 kg / ta si tid ta lang tidta si tid ta lang tid / gå sin veg gå vekk, bortgå sin veg gå vekk, bort
: han tok hatten sin til kollektbøssehan tok hatten sin til kollektbøsse / vege sine 100 kg vege (litt over) 100 kgvege sine 100 kg vege (litt over) 100 kg / ta si tid ta lang tidta si tid ta lang tid / gå sin veg gå vekk, bortgå sin veg gå vekk, bort
// som substantiv:
ha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrastha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
: ha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrastha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
// som substantiv:
ha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrastha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
: ha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrastha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
//
gå kvar til sitt gå heim, til arbeidet e l gå heim, til arbeidet e l
gå kvar til sitt gå heim, til arbeidet e l gå heim, til arbeidet e l //
få sitt få det som fell på ein, det ein fortener få det som fell på ein, det ein fortener
få sitt få det som fell på ein, det ein fortener få det som fell på ein, det ein fortener //
gjere sitt gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene
gjere sitt gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene
2 i faste uttrykk:
vere jenta si, guten sin ei(n) som er flink, veit å greie segvere jenta si, guten sin ei(n) som er flink, veit å greie seg
: vere jenta si, guten sin ei(n) som er flink, veit å greie segvere jenta si, guten sin ei(n) som er flink, veit å greie seg
//
i si tid eingong eingong
i si tid eingong eingong //
til sine tider av og til av og til
til sine tider av og til av og til
2 i faste uttrykk:
vere jenta si, guten sin ei(n) som er flink, veit å greie segvere jenta si, guten sin ei(n) som er flink, veit å greie seg
: vere jenta si, guten sin ei(n) som er flink, veit å greie segvere jenta si, guten sin ei(n) som er flink, veit å greie seg
//
i si tid eingong eingong
i si tid eingong eingong //
til sine tider av og til av og til
til sine tider av og til av og til
3 brukt trykklett som genitivsomskriving i uttrykk for eigedom og tilhøyrsle:
det er guten si bokdet er guten si bok / det var mor sine orddet var mor sine ord / dette er Stortinget si sakdette er Stortinget si sak / Hansen sine familien HansenHansen sine familien Hansen
: det er guten si bokdet er guten si bok / det var mor sine orddet var mor sine ord / dette er Stortinget si sakdette er Stortinget si sak / Hansen sine familien HansenHansen sine familien Hansen
3 brukt trykklett som genitivsomskriving i uttrykk for eigedom og tilhøyrsle:
det er guten si bokdet er guten si bok / det var mor sine orddet var mor sine ord / dette er Stortinget si sakdette er Stortinget si sak / Hansen sine familien HansenHansen sine familien Hansen
: det er guten si bokdet er guten si bok / det var mor sine orddet var mor sine ord / dette er Stortinget si sakdette er Stortinget si sak / Hansen sine familien HansenHansen sine familien Hansen
1 som adjektiv, brukt i eigedoms- og tilhøyrslesamanheng for å vise attende til subjekt i setninga når det står i tredje person eintal eller . fleirtal:
ho kravde løna siho kravde løna si / dei vaska hendene sinedei vaska hendene sine / syte for seg og sine syte for dei ein har ansvar for, særleg familiensyte for seg og sine syte for dei ein har ansvar for, særleg familien
: ho kravde løna siho kravde løna si / dei vaska hendene sinedei vaska hendene sine / syte for seg og sine syte for dei ein har ansvar for, særleg familiensyte for seg og sine syte for dei ein har ansvar for, særleg familien
// peikande med trykk:
han tok hatten sin til kollektbøssehan tok hatten sin til kollektbøsse / vege sine 100 kg vege (litt over) 100 kgvege sine 100 kg vege (litt over) 100 kg / ta si tid ta lang tidta si tid ta lang tid / gå sin veg gå vekk, bortgå sin veg gå vekk, bort
: han tok hatten sin til kollektbøssehan tok hatten sin til kollektbøsse / vege sine 100 kg vege (litt over) 100 kgvege sine 100 kg vege (litt over) 100 kg / ta si tid ta lang tidta si tid ta lang tid / gå sin veg gå vekk, bortgå sin veg gå vekk, bort
// peikande med trykk:
han tok hatten sin til kollektbøssehan tok hatten sin til kollektbøsse / vege sine 100 kg vege (litt over) 100 kgvege sine 100 kg vege (litt over) 100 kg / ta si tid ta lang tidta si tid ta lang tid / gå sin veg gå vekk, bortgå sin veg gå vekk, bort
: han tok hatten sin til kollektbøssehan tok hatten sin til kollektbøsse / vege sine 100 kg vege (litt over) 100 kgvege sine 100 kg vege (litt over) 100 kg / ta si tid ta lang tidta si tid ta lang tid / gå sin veg gå vekk, bortgå sin veg gå vekk, bort
// som substantiv:
ha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrastha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
: ha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrastha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
// som substantiv:
ha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrastha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
: ha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrastha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
//
gå kvar til sitt gå heim, til arbeidet e l gå heim, til arbeidet e l
gå kvar til sitt gå heim, til arbeidet e l gå heim, til arbeidet e l //
få sitt få det som fell på ein, det ein fortener få det som fell på ein, det ein fortener
få sitt få det som fell på ein, det ein fortener få det som fell på ein, det ein fortener //
gjere sitt gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene
gjere sitt gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene
1 som adjektiv, brukt i eigedoms- og tilhøyrslesamanheng for å vise attende til subjekt i setninga når det står i tredje person eintal eller . fleirtal:
ho kravde løna siho kravde løna si / dei vaska hendene sinedei vaska hendene sine / syte for seg og sine syte for dei ein har ansvar for, særleg familiensyte for seg og sine syte for dei ein har ansvar for, særleg familien
: ho kravde løna siho kravde løna si / dei vaska hendene sinedei vaska hendene sine / syte for seg og sine syte for dei ein har ansvar for, særleg familiensyte for seg og sine syte for dei ein har ansvar for, særleg familien
// peikande med trykk:
han tok hatten sin til kollektbøssehan tok hatten sin til kollektbøsse / vege sine 100 kg vege (litt over) 100 kgvege sine 100 kg vege (litt over) 100 kg / ta si tid ta lang tidta si tid ta lang tid / gå sin veg gå vekk, bortgå sin veg gå vekk, bort
: han tok hatten sin til kollektbøssehan tok hatten sin til kollektbøsse / vege sine 100 kg vege (litt over) 100 kgvege sine 100 kg vege (litt over) 100 kg / ta si tid ta lang tidta si tid ta lang tid / gå sin veg gå vekk, bortgå sin veg gå vekk, bort
// peikande med trykk:
han tok hatten sin til kollektbøssehan tok hatten sin til kollektbøsse / vege sine 100 kg vege (litt over) 100 kgvege sine 100 kg vege (litt over) 100 kg / ta si tid ta lang tidta si tid ta lang tid / gå sin veg gå vekk, bortgå sin veg gå vekk, bort
: han tok hatten sin til kollektbøssehan tok hatten sin til kollektbøsse / vege sine 100 kg vege (litt over) 100 kgvege sine 100 kg vege (litt over) 100 kg / ta si tid ta lang tidta si tid ta lang tid / gå sin veg gå vekk, bortgå sin veg gå vekk, bort
// som substantiv:
ha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrastha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
: ha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrastha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
// som substantiv:
ha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrastha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
: ha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrastha sitt på det tørre vere vel forsytt, ikkje kunne klandrast
//
gå kvar til sitt gå heim, til arbeidet e l gå heim, til arbeidet e l
gå kvar til sitt gå heim, til arbeidet e l gå heim, til arbeidet e l //
få sitt få det som fell på ein, det ein fortener få det som fell på ein, det ein fortener
få sitt få det som fell på ein, det ein fortener få det som fell på ein, det ein fortener //
gjere sitt gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene
gjere sitt gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene gjere det som fell på ein, ta sin del av oppgåvene
2 i faste uttrykk:
vere jenta si, guten sin ei(n) som er flink, veit å greie segvere jenta si, guten sin ei(n) som er flink, veit å greie seg
: vere jenta si, guten sin ei(n) som er flink, veit å greie segvere jenta si, guten sin ei(n) som er flink, veit å greie seg
//
i si tid eingong eingong
i si tid eingong eingong //
til sine tider av og til av og til
til sine tider av og til av og til
2 i faste uttrykk:
vere jenta si, guten sin ei(n) som er flink, veit å greie segvere jenta si, guten sin ei(n) som er flink, veit å greie seg
: vere jenta si, guten sin ei(n) som er flink, veit å greie segvere jenta si, guten sin ei(n) som er flink, veit å greie seg
//
i si tid eingong eingong
i si tid eingong eingong //
til sine tider av og til av og til
til sine tider av og til av og til
3 brukt trykklett som genitivsomskriving i uttrykk for eigedom og tilhøyrsle:
det er guten si bokdet er guten si bok / det var mor sine orddet var mor sine ord / dette er Stortinget si sakdette er Stortinget si sak / Hansen sine familien HansenHansen sine familien Hansen
: det er guten si bokdet er guten si bok / det var mor sine orddet var mor sine ord / dette er Stortinget si sakdette er Stortinget si sak / Hansen sine familien HansenHansen sine familien Hansen
3 brukt trykklett som genitivsomskriving i uttrykk for eigedom og tilhøyrsle:
det er guten si bokdet er guten si bok / det var mor sine orddet var mor sine ord / dette er Stortinget si sakdette er Stortinget si sak / Hansen sine familien HansenHansen sine familien Hansen
: det er guten si bokdet er guten si bok / det var mor sine orddet var mor sine ord / dette er Stortinget si sakdette er Stortinget si sak / Hansen sine familien HansenHansen sine familien Hansen
II sin forkorting for sinus forkorting for sinus

 

Resultat pr. side  
 
Nynorskordboka har oppdatert rettskriving i oppslagsord og bøyingar, men innhaldet elles er ikkje gjennomgått enno. Klikk på bøyingskode eller ordklasse utheva i blått for å få fram bøyingsmønster.

Universitetet i Bergen overtar ordbøkene

Universitetet i Bergen overtar fra 15. juni 2016 Universitetet i Oslos rolle som samarbeidspartner med Språkrådet. Ordbøkene vil inntil videre ha samme nettadresse. Ordboktjenesten vil fortsette som en gratis tjeneste til nytte for alle. Universitetet i Bergen vil sammen med Språkrådet videreutvikle tjenesten med blant annet en ordbokapp.

 

Ordbøkene ble lansert på papir i 1986, på internett i mai 1991 og på web i 1993. I begynnelsen var det ikke mye bruk på nett. I år 2000 var det omlag 1 600 oppslag i hver ordbok i døgnet. I første uke av juni var det 160 000 oppslag i Bokmålsordboka og 111 000 oppslag i Nynorskordboka i døgnet. En foreløpig topp ble nådd under en av eksamensdagene i mai 2016, med 330 000 oppslag i hver av ordbøkene.

 

Vi er spesielt fornøyd med muligheten til å kunne vise hvordan hvert ord skal bøyes. Den tjenesten er svært mye brukt. Ordbøkene har vist seg å være en svært effektiv måte å formidle kunnskap om norsk språk på. For oss som har bygd opp denne tjenesten gjennom mer enn 40 år, er det derfor litt vemodig at Universitetet i Oslo gir den fra seg. Men Universitetet i Bergen har lang tradisjon i å formidle språkkunnskap på nett. Så ordbøkene kommer i de beste hender!

 

På vegne av alle som har jobbet med ordboktjenesten,

 

Christian-Emil Smith Ore

Universitetet i Bergen overtek ordbøkene

Universitetet i Bergen overtek frå 15. juni 2016 rolla til Universitetet i Oslo som samarbeidspartnar med Språkrådet. Ordbøkene vil inntil vidare ha same nettadresse som før. Ordboktenesta skal halde fram som ei gratis teneste til nytte for alle. Universitetet i Bergen vil saman med Språkrådet vidareutvikle tenesta med mellom anna ein ordbokapp.

 

Ordbøkene vart lanserte på papir 1986, på internett i mai 1991 og på web i 1993. I byrjinga var dei ikkje mykje brukte på nett. I år 2000 var det om lag 1 600 oppslag i Bokmålsordboka i døgnet. I første veke av juni var det 160 000 oppslag i Bokmålsordboka og 111 000 oppslag i Nynorskordboka i døgnet. Ein førebels topp vart nådd under ein av eksamensdagane i mai i år, med 330 000 oppslag i kvar av ordbøkene.

 

Vi er spesielt nøgde med å kunne vise korleis kvart ord skal bøyast. Den tenesta er svært mykje brukt. Ordbøkene har synt seg å vere ein svært effektiv måte å formidle kunnskap om norsk språk på. For oss som har bygd opp denne tenesta gjennom meir enn 40 år, er det derfor litt vemodig at Universitetet i Oslo gjev ho frå seg. Men Universitetet i Bergen har lang tradisjon i å formidle språkkunnskap på nett. Så ordbøkene kjem i dei beste hender!

 

På vegner av alle som har jobba med ordboktenesta,

 

Christian-Emil Smith Ore

Universitetet i Oslo i samarbeid med Språkrådet © 2015
E-post: ordbokene@iln.uio.no